eKommentar (10.5.2021): Av Odd Ivar Strandkleiv pedagogisk-psykologisk rådgiver og redaktør for elevsiden.no

Kapittel 10 i forslag til ny opplæringslov har fått navnet Universell opplæring og individuell tilrettelegging. Både tilpasset opplæring og spesialundervisning skrotes til fordel for disse betegnelsene. Retten til spesialundervisning videreføres, men det blir foreslått et skifte i terminologi og hva retten skal inneholde.

I det følgende vil jeg presentere de foreslåtte bestemmelsene til Opplæringslovutvalget, som er tenkt å erstatte dagens kapittel 5 i opplæringsloven, Spesialundervisning. Forslaget vil bli sammenlignet med gjeldende regelverk. Representerer forslaget en forbedring for elever med særlige behov?

Hva ønsker opplæringslovutvalget å oppnå med forslaget? Målet er at elevene skal (kapittel 31.5.3, s. 363):

få nødvendig hjelp så tidlig som mulig
få hjelp av personale med relevant faglig og pedagogisk kompetanse
være og føle seg inkludert i et fellesskap

Utvalget ønsker også:

å styrke elevens individuelle medvirkning
å forenkle saksgangen
at skolen skal få mer støtte og veiledning fra PP-tjenesten

Lovforslaget. § 10-1. Universell opplæring

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for universell opplæring, det vil seie at opplæringa skal vere tilfredsstillande for flest mogleg utan individuell tilrettelegging.

Tilpasset opplæring er fortsatt et grunnleggende prinsipp for opplæringen sammen med prinsippene om inkludering og likeverdig opplæring. I Læreplan overordnet del er tilpasset opplæring og spesialundervisning omtalt i samme passasje (s. 15):

Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Elever som har behov for tilrettelegging utover det ordinære tilbudet, har krav på spesialundervisning.

Dersom forslaget til ny opplæringslov får gjennomslag på dette området, må det også gjøres endringer i Læreplan overordnet del gjennom at tilpasset opplæring og spesialundervisning erstattes av henholdsvis universell opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring.

Forlaget kan sies å være mer kollektivt orientert enn gjeldende § 1-3 i oppll: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. Her er det tilpasninger for den enkelte som er beskrevet, mens det i lovforslaget blir pekt på at opplæringen skal være tilfredsstillende for flest mulig. Bestemmelsen om tilpasset opplæring i dagens oppll. § 1-3 er likevel ingen individuell rettighet.

§ 10-2. Plikt til å sikre tilfredsstillande utbytte av opplæringa (aktivitetsplikt)

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane følgjer med på utviklinga til elevane og vurderer om dei har tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa. I slike tilfelle skal skolen vurdere og setje i verk tiltak innanfor den universelle opplæringa med sikte på å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av den.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevar som er i ferd med å bli hengande etter i opplæringa, blir gitt forsterka innsats. Om det er til det beste for eleven, kan den forsterka innsatsen i ein kort periode givast som eineundervisning.

Skolen skal vurdere om tiltaka gir eleven eit betre utbytte av opplæringa, og om eleven kan trenge individuelt tilrettelagd opplæring.

Lovforslaget fastslår at skolen har en plikt til å sikre elevene et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må følge med og handle (aktivitetsplikt) når det blir oppdaget at elever ikke har tilfredsstillende utbytte. En tilsvarende plikt har skolen i dag, slik det er beskrevet i oppll. § 5-4, men det kan se ut til at ordlyden er noe skjerpet.

I dagens oppll. § 5-4 er utgangspunktet at eleven eller foreldrene kan kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning eller hvilken opplæring som behøves. Dette elev- og foreldreinitiativet er tatt bort i lovforslaget.

Undervisningspersonalet skal etter gjeldende lov «vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» I lovforslaget er «eventuelt prøvd ut tiltak» endret til «vurdere og setje i verk tiltak». Her kan det ligge en noe klarere forventning om at tiltak skal prøves ut i den universelle opplæringen før henvisning til PPT.

I forslagets tredje ledd bringes det inn noen flere nye momenter i bekymringsfasen: Hengende etter, forsterket innsats, elevens beste og eneundervisning. Formuleringene ligner dagens regelverk i oppll. § 1-4 Tidleg innsats på 1. -4. trinn. Prinsippet om tidlig innsats skal nå gjelde alle elever, og er ikke bare forbeholdt de som henger etter i lesing, skriving og regning på 1.- 4. trinn. I stedet for intensiv opplæring brukes forsterket innsats. Det åpnes for at den forsterkede innsatsen for en kort periode kan omfatte eneundervisning. Opplæringslovutvalget mener at eneundervisning for en kort periode skal kunne settes inn uten sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, og uten samtykke. 31.6 Utvalgets forslag: (…) elever kan ha eneundervisning i en kort periode som en del av den forsterkede innsatsen uten at det er gitt samtykke om dette. Selv om det vil være snakk om eneundervisning for en kort periode, er det bemerkelsesverdig at det ikke kreves samtykke fra elev og foresatte for et så inngripende tiltak. Skal elever i ytterste konsekvens tvinges ut i eneundervisning?

På samme måte som etter gjeldende regelverk skal skolen ta standpunkt til om tiltakene gir et bedre utbytte av opplæringen, og om det er behov for individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning). Dette vil være en del av skolens utredning før eventuell henvisning til PPT for sakkyndig vurdering.

§ 10-3. Individuelt tilrettelagd opplæring

Elevar har rett til individuelt tilrettelagd opplæring dersom utbyttet av den universelle opplæringa ikkje er tilfredsstillande.

Dette forslaget er en ganske forenklet utgave av gjeldende § 5-1 Rett til spesialundervisning: «ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte» av den ordinære opplæringen er erstattet av et utbytte av den universelle opplæringen som «ikkje er tilfredsstillande». Her ligger det nok et håp eller krav om at de elevene som «ikkje har» tilfredsstillende utbytte, skal få det gjennom den universelle opplæringen.

Flere elementer er borte i forslaget, slik som krav til at vurderingen skal beskrive «utviklingsutsiktene til eleven», «forsvarleg utbytte i forhold til andre elevar», og at opplæringsmålene skal være realistiske for eleven. I gjeldende bestemmelse er det også understreket at elever med spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som andre elever.

§ 10-4. Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring

Kommunen og fylkeskommunen skal hente inn ei sakkunnig vurdering frå den pedagogisk-psykologiske tenesta før dei avgjer om ein elev skal få individuelt tilrettelagd opplæring. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal ta stilling til om eleven treng slik tilrettelegging.

Kommunen og fylkeskommunen kan berre fråvike den sakkunnige vurderinga dersom dei kjem til at eleven kan få tilfredsstillande opplæring på ein annan måte. Ei slik avgjerd skal vere grunngitt i vedtaket. I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå reglane om innhaldet i og organiseringa av opplæringa.

Ei sakkunnig vurdering kan berre gjerast med samtykke frå eleven eller foreldra. Eit vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan berre gjerast når eleven eller foreldra samtykkjer. Eit tilbod om individuelt tilrettelagd opplæring skal utarbeidast i samråd med eleven og foreldra, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

I første ledd ser vi at det fortsatt er et krav om sakkyndig vurdering fra PPT før det kan fattes vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning). Den sakkyndige vurderingen kan fravikes, men bare dersom eleven kan få tilfredsstillende opplæring på en annen måte. Et vedtak kan gi grunnlag for unntak fra innhold og organisering av opplæringen, som etter gjeldende regelverk. Regelverket er også likt når det kommer til samtykke til sakkyndig vurdering og iverksetting av individuelt tilrettelagt opplæring. Kravet om samarbeid med eleven og foreldrene til eleven i utarbeidelsen av den tilrettelagte opplæringen er beholdt, men kanskje noe svekket. I gjeldende bestemmelse står det at tilbudet om spesialundervisning «så langt som råd er» skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og at det skal legges stor vekt på deres syn. I lovforslaget er «så langt som råd er» byttet ut med «i samråd med». Utvalgets mål om å styrke elevens medvirkning ser dermed ikke ut til å være styrket på dette punktet.

§ 10-5. Kva den sakkunnige vurderinga skal innehalde

I den sakkunnige vurderinga skal den pedagogisk-psykologiske tenesta alltid greie ut om

a) eleven sitt utbytte av den universelle opplæringa

b) kvifor eleven eventuelt ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa

c) kva som er realistiske opplæringsmål for

eleven

d) kva tiltak som kan gi eleven eit tilfredsstillande

utbytte av opplæringa

Denne foreslåtte bestemmelsen er ment å erstatte dagens § 5-3 i oppll. Sakkunnig vurdering. Bestemmelsen er mer ordknapp enn dagens § 5-3, hvor det også er trukket inn forhold som vedrører vedtaket om spesialundervisning. Ordinær opplæring er erstattet av universell opplæring i punkt a. I punkt b er endringen bemerkelsesverdig. Det er ikke lenger noe krav om at den sakkyndige vurderingen skal inneholde en utredning om lærevanskene til eleven. Ordet lærevansker er ikke brukt (formuleringen andre særlige forhold som er viktige for opplæringen er også borte). Likevel vil lærevansker ofte måtte trekkes inn i den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen skal utrede hvorfor eleven eventuelt ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og da kan det være aktuelt å peke på lærevansker som en medvirkende faktor. Likevel kan forslaget tolkes som en bevegelse bort fra vanskeorienteringen i PPT og i spesialundervisningen, i og med at lærevansker ikke er nevnt i kravet til sakkyndig vurdering. Realistiske opplæringsmål er beholdt i forslaget. Her kunne en tenkt seg en endring mer i retning av læreplanen med realistiske kompetansemål, men realistiske kompetansemål gir også muligheter for å beskrive andre typer mål. I det siste kravet skal tiltak som gir eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen beskrives. Dette punktet erstatter «kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod». Punktet er orientert mot tiltak, noe som kan sies å være smalere enn dagens krav om å beskrive det forsvarlige opplæringstilbudet. På den annen side forventes det tiltak som vil kunne gi et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, noe som kanskje er uttrykk for et bedre utbytte enn det forsvarlige?

§ 10-6. Krav om kompetanse for å gi individuelt

tilrettelagd opplæring

Den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring, må oppfylle kompetansekrava for å bli tilsett i lærarstilling, jf. § 15-2, og krava om relevant kompetanse i faget det skal undervisast i, jf. § 15-3.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava dersom det vil gi eleven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast for personar med ei universitets- eller høgskoleutdanning som gjer dei særleg eigna til å vareta behova til eleven.

Mange har etterlyst skjerpede kompetansekrav for lærere i spesialundervisningen. Det er derfor betryggende at kapittelet om individuelt tilrettelagt opplæring inneholder en bestemmelse om krav til faglig kompetanse.

Utstrakt assistentbruk har vært identifisert som en av hovedutfordringene i opplæringen for elever med særlige behov. Forslag til nytt kapittel 15 Personalet i skolen stiller krav til lærernes kompetanse. I § 15-4 Kven som kan ha fagleg ansvar for opplæringa, står det at «anna personale kan hjelpe til i opplæringa», men det er bare lærere som kan ha det faglige ansvaret. Dette innebærer at skolen fortsatt kan ansette assistenter.

I forslagets andre ledd ser vi at det kan gjøres unntak fra kompetansekravene i den individuelt tilrettelagte opplæringen. Forutsetningen er at unntaket fører til bedre opplæring og at de som ansettes har høyskole- eller universitetsutdanning. Dette kan for eksempel være personer med utdanning i spesialpedagogikk som ikke har lærerutdanning. Forslaget kan dermed tilføre den individuelt tilrettelagte opplæringen verdifull kompetanse. Det vil likevel være anledning til å la annet personale hjelpe til i opplæringen, for eksempel assistenter.

I gjeldende § 5.5 Unntak fra reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav blir det vist til oppll. § 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag kan fravikes i spesialundervisning «dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det.» Lovforslaget representerer en skjerping av kravet til personale som skal undervise elever med særlige behov i individuelt tilrettelagt opplæring. Det holder ikke lenger med en konkret vurdering av om spesialundervisningen er bra nok. Unntak fra kompetansekravene må føre til en forbedring av opplæringstilbudet og personalet må ha høyskole- eller universitetsutdanning som gjør de særlig egnet til å dekke behovene til eleven.

§ 10-7. Individuell opplæringsplan

Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan for elevar som får individuelt tilrettelagd opplæring. I planen skal det stå kva som er måla for og innhaldet i opplæringa, og korleis ho skal drivast.

Lovforslaget opprettholder kravene til individuelle opplæringsplaner i gjeldende oppll. § 5-5. Dette betyr at arbeidet med å forbedre kvaliteten på individuelle opplæringsplaner fortsatt vil stå sentralt for å tilrettelegge opplæringen for elever med særlige behov. Forslaget nevner ikke muligheten for unntak fra innholdet i opplæringen (som i gjeldende § 5-5), men dette vil fortsatt være viktig i individuelle opplæringsplaner.

De individuelle opplæringsplanene kan etter forslaget få et mer begrenset innhold enn dagens som også kan dekke beskrivelser av fysisk tilrettelegging og personlig assistanse som ikke inngår i det ordinære opplæringstilbudet.

§ 10-8. Årleg evaluering av eleven sitt utbytte av den individuelt tilrettelagde opplæringa

Skolen skal éin gong i året utarbeide ei skriftleg oversikt over den individuelt tilrettelagde opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven sett opp mot måla i den individuelle opplæringsplanen. Eleven eller foreldra skal få oversikta og vurderinga.

Kravet til årsvurdering av den individuelt tilrettelagte opplæringen ligger tett opp til gjeldende bestemmelse i oppll. § 5-5. Det har neppe noen praktisk betydning at lovforslaget veksler mellom evaluering og vurdering.

Det er ikke lenger et krav om at årsvurderingen skal sendes til kommunen eller fylkeskommunen.

§ 10-9. Personleg assistanse

Elevar som treng personleg assistanse for å delta i opplæringa, har rett til slik assistanse.

Hva menes med personlig assistanse for å delta i opplæringen? Opplæringslovutvalget (kap. 31.5.3.1) gir eksempler på personlig assistanse:

Assistansen kan for eksempel være hjelp i forbindelse med av- og påkledning, måltider, deltakelse i sosiale aktiviteter i friminutter, toalettbesøk, bæring av sekk og forflytning. Slike dagligdagse aktiviteter kan kreve mye krefter for enkelte elever. Assistenten bør være en ressurs som skal avlaste eleven, slik at eleven får overskudd til å konsentrere seg om det faglige på skolen.

Her er vi inne på en foreslått bestemmelse som ikke lenger skal være en del av den individuelt tilrettelagte opplæringen (spesialundervisningen). I dag blir behovet for personlig assistanse for å kunne delta i opplæringen ofte beskrevet i den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket om spesialundervisning og nedfelt i den individuelle opplæringsplanen som en del av spesialundervisningen. Forslaget innebærer at dersom rektor er i tvil om hva slags personlig assistanse som er nødvendig for at eleven skal kunne delta i opplæringen, kan han eller hun støtte seg på andre instanser enn PP-tjenesten.

§ 10-10. Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel

Elevar har rett til dei tekniske hjelpemidla og den fysiske tilrettelegginga dei treng for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa.

Hva er fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler? Utvalget gir eksempler på dette (kap. 31.5.3.1):

Enkelte elever har kun behov for fysisk tilrettelegging på skolen, for eksempel tilpasning av arbeidsplassen, teleslynge i klasserommet eller ulike teknologiske løsninger.

Rettigheter til fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler er også oppfylt i gjeldende opplæringslov, men det kan noen ganger være nødvendig med en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å få rettighetene oppfylt.

§ 10-11. Opplæring i bruk av tekniske hjelpemiddel

og i mobilitet

Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i bruk av tekniske hjelpemiddel. Dei har òg rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at dei kan ta seg fram på skolen, komme seg til og frå skolen og delta i aktivitetar i regi av skolen.

Forslaget er tenkt å erstatte deler av gjeldende bestemmelser i oppll. §§ 2-14 og 3-10. Om opplæring i punktskrift:

Utvalget mener retten til opplæring i punktskrift bør plasseres i kapitlene om valg av skriftspråk og særskilte språkrettigheter.

Utvalget foreslår at det ikke lenger skal stilles krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før det blir fattet vedtak om opplæring i punktskrift og vedtak om opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og i mobilitet.

§ 10-12. Pedagogisk-psykologisk teneste

Kvar kommune og fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal samarbeide med skolane og hjelpe til med kompetanseutvikling, organisasjonsutvikling og tilrettelegging av opplæringa for elevane.

Tenesta skal utarbeide sakkunnige vurderingar der lova krev det. Departementet kan gi forskrift om at den pedagogisk-psykologiske tenesta skal utarbeide sakkunnige vurderingar i andre tilfelle òg.

Forslaget er tilsynelatende likt dagens oppll. § 5-6, men med en vesentlig forskjell. I gjeldende opplæringslov er PP-tjenesten ansvarsområde avgrenset til elever med særlige behov. Forslaget åpner for at PP-tjenesten skal bidra til hjelp med tilrettelegging for alle elever.

Konklusjon

For å oppsummere vil det først bli pekt på de positive sidene ved lovforslaget. Deretter vil det bli vist til hva som bør forbedres, før det blir konkludert med om forslaget vil bedre situasjonen for elever med særlige behov eller ikke.

Styrker ved lovforslaget

Lovforslaget kan sies å være ryddigere enn gjeldende kapittel 5 i oppll. Forslaget inneholder et tema i hver bestemmelse. I gjeldende oppll. er opptil flere forhold behandlet i samme paragraf, slik som individuell opplæringsplan, årsvurdering og kompetansekrav i oppll. § 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav.

Kompetansekravene til de som skal drive individuelt tilrettelagt opplæring er tydeligere enn i dagens regler om spesialundervisning. Unntak fra de ordinære kompetansekravene kan gjøres for å gi bedre opplæring. Det er bare spesielt kvalifiserte personer med universitets- eller høyskoleutdanning som er særlig egnet som kan settes inn.

Lærevansker er ikke nevnt i forslaget til nytt kapittel 10 om universell opplæring og individuell tilrettelegging. Dette er et stort steg bort fra den individualpatologiske vanskeorienteringen i spesialundervisningen.

Forslaget innebærer en harmonisering med likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Det er understreket at flest mulig tiltak skal være universelle og at flest mulig elever skal ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Det er positivt at mye av innholdet i de nåværende bestemmelsene om spesialundervisning er beholdt. Dette vil lette overgangen til et nytt regelverk.

Svakheter ved lovforslaget

Lovforslaget kan føre til en fragmentering av rettighetene til elever med særlige behov gjennom oppsplitting av den nåværende retten til spesialundervisning i individuelt tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelegging og personlig assistanse. Forslaget legger opp til at det ikke skal kreves sakkyndig vurdering fra PPT når det skal settes inn fysisk tilrettelegging og personlig assistanse. Både behov for fysisk tilrettelegging og personlig assistanse virker sterkt inn på utbyttet av opplæringen for mange elever, og det kan være vanskelig å vurdere elevers behov dersom opplæringstilbudet ikke ses som en helhet. For å skape et forsvarlig opplæringstilbud vil det i noen tilfeller være nødvendig med flere instanser til å utrede behov og ulike vedtak knyttet til de ulike behovene. I dag har PPT en samordnende funksjon hvor den sakkyndige vurderingen trekker inn kompetanse tjenesten ikke har når det er nødvendig for å komme fram til hva som samlet sett vil være et forsvarlig opplæringstilbud.

Utvalget (s. 366) foreslår et navneskifte på sentrale begreper som tilpasset opplæring og spesialundervisning. Begrunnelsen for å endre betegnelse fra tilpasset opplæring til universell opplæring er at hvordan begrepet har blitt forstått har variert over tid fra inkludering, til individualisering til et mer fellesskapsrettet innhold. Her er de individuelle tilpasningene angivelig tonet ned til fordel for fellesskapet. Tilpasninger i fellesskapet skal favne flest mulig elever. Dette mener utvalget gjør det hensiktsmessig å endre betegnelsen fra tilpasset opplæring til universell opplæring. Dessuten viser utvalget til at universell opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring er mer på linje med likestillings- og diskrimineringslovgivningen.

Det er grunn til å hevde at mange ansatte i PPT og i skolen fortsatt ser på tilpasset opplæring som individuelle tilpasninger etter evner og forutsetninger. I tillegg vil det selvsagt være et uttalt ønske at opplæringen er tilpasset flest mulig elever i den ordinære opplæringen. Opplæringslovutvalgets påstand om at tilpasset opplæring i dag blir betraktet som mer fellesskapsrettet og mindre individrettet kan være riktig, men innebærer ikke et skrikende behov for et begrepsskifte til universell opplæring.

Utvalget ser bort fra at spesialundervisning er et godt innarbeidet begrep som gjennom årene har mistet mye av sin stigmatiserende effekt. I tilfeller hvor eleven er med på å utforme spesialundervisningen og det blir lagt stor vekt på elevens synspunkter (jf. oppll. § 5-4) vil stigmatiseringseffekten langt på veg kunne unngås. Mange elever ser på spesialundervisning som et gode, en ekstra hjelp og støtte som gjør at de kan fullføre og bestå videregående opplæring. Andre elever lærer seg å lese, skrive og regne takket være spesialundervisning. Det kan være mer stigmatiserende å ikke motta spesialundervisning. En navneendring til individuelt tilrettelagt opplæring vil ikke fjerne faren for stigmatisering av elever med særlige behov. Elevene og tiltakene vil forbli de samme uansett om hjelpen heter spesialundervisning eller tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelegging og personlig assistanse.

Noe svakere elev- og foreldremedvirkning? Utvalget kan, som vi har vært inne på ha svekket elev- og foreldremedvirkningen i noen grad: I lovforslaget skal den individuelt tilrettelagte opplæringen utformes «i samråd med», ikke «så langt som råd er» sammen med eleven og foreldrene til eleven. Utvalgets mål om å styrke elevens medvirkning ser dermed ikke ut til å være styrket på dette punktet.

Forslaget burede inneholdt et krav om vurdering av elevens beste. Det burde angis hvordan dette skal gjøres i sakkyndig vurdering og i enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

Det er vanskelig å se at forslaget uten videre skal bidra til mer inkludering. Det kunne for eksempel vært et krav om at den sakkyndige vurderingen skal peke på løsninger som kan bidra til inkludering og likeverdig opplæring.

I dag har de fleste PP-tjenester mer enn nok med å betjene elever med særlige behov. Både arbeidet med sakkyndige vurderinger og kompetanse- og organisasjonsutviklingen retter seg inn mot denne elevgruppen. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er ofte lang. I lovforslaget er det lagt opp til at tjenesten skal hjelpe til med tilrettelegging av den universelle opplæringen for alle elever. Dersom PPT endrer sin innsats til å bli en pedagogisk veiledningstjeneste for alle elever, risikerer vi at tjenesten svekker tilbudet til elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

Likeverdsprinsippet skal fortsatt være et av de styrende prinsippene for opplæringen sammen med tilpasset opplæring og inkludering, men som vi har sett foreslår opplæringslovsutvalget å droppe betegnelsen tilpasset opplæring.

Vil forslaget bedre situasjonen for elever med særlige behov?

Vi har sett at forslaget har både styrker og svakheter. Dersom forslaget blir vedtatt (det kan fort bli endringer i prosessen fram mot vedtatt ny opplæringslov), vil vi trolig stå foran en lengre periode med uklarheter og ulike oppfatninger om hvordan regelverket skal tolkes. Dette kan utgjøre en potensiell fare for at situasjonen forverres, og at flere elever med særlige behov ikke får oppfylt sine rettigheter.

Regelverket er på mange måter relativt likt med det nåværende, og det er trolig andre faktorer enn regelverket som vil virke inn på kvaliteten på den individuelt tilrettelagte opplæringen. Kommunenes evne og vilje til å innfri elevenes rettigheter og tilgang på kompetente lærere og spesialpedagoger vil nok fortsatt være svært avgjørende. En strammere kommuneøkonomi etter koranpandemien kan føre til at det fortsatt blir svært krevende å innfri rettighetene til de elevene som krever mest ressurser.

Det kan kanskje ligge et lite håp i at økt satsning på universelle rettigheter og fokus på elevenes rettigheter etter FNs barnekonvensjon kan styrke posisjonen for elever med særlige behov. Kanskje får vi en holdningsendring hvor skoleledere får anerkjennelse for å satse på elever med særlige behov? Det er lov å håpe.

Litteratur:

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e32db47d13ac0cd/no/pdfs/nou201920190023000dddpdfs.pdf

Læreplan overordnet del. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob

Opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61