elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindäck og Odd Ivar Strandkleiv
Ved siden en kartlegging av elevens faglige ferdigheter (matematikk, lesing, skriving og lignende) og samspillskompetanse bør skolen kartlegge følgende forhold:
- Lærerforutsetninger, rammebetingelser og klassens arbeidsmåter. Hvilke kvalifikasjoner har lærerne til å tilpasse opplæringen for elever med ADHD? Kan skolen styrke klassen med ekstra lærerressurs, assistent, læremidler, egnede lokaler m.m.? Passer klassens arbeidsmåter i forhold til elever med denne type problematikk?
- Elevens evne til å dra nytte av lærerens formidling. Fortsatt er formidling og tavleundervisning en sentral arbeidsmåte i skolen. Ofte har elever med ADHD vansker med å dra nytte av denne type kunnskapsformidling, og vil antakelig dra nytte av at forklaringer og modellering også gjennomgås i mindre grupper og individuelt.
- Selvstendig arbeid. Hvor selvstendig og hvor lenge kan eleven jobbe med tilpassede læringsoppgaver? Elever med ADHD har ofte store vansker med å arbeide med læringsoppgaver over tid. Det er viktig at skolen kartlegger hva som må til for at eleven skal få forsvarlig utbytte av individuelt læringsarbeid.
- Gruppearbeid. Erfaring har vist oss at urolige, uoppmerksomme og ukonsentrerte elever uten hjelp og støtte ofte har vansker med å få et læringsutbytte i situasjoner som er uoversiktlige og som krever selvregulering, planlegging og koordinering av læringsarbeidet. Gruppearbeid er derfor en arbeidsmåte som oppleves meget krevende for mange elever med ADHD. Læreren bør derfor forsøke å kartlegge i hvilke samarbeidssituasjoner eleven har et godt læringsutbytte.
- Selvvalgte læringsaktiviteter. Selvvalgte læringsaktiviteter er mer motiverende enn aktiviteter som blir pålagt elevene. Dette gjelder også for elever som er ukonsentrerte og uoppmerksomme. Ofte kan vi likevel som pedagoger, eller foreldre, oppleve at selvvalgte læringsaktiviteter i forhold til skolefagene fort blir uoversiktlige og kaotiske for elever med ADHD. I tillegg vil elever med ADHD i mange læringssituasjoner ha vansker med å sette seg realistiske opplæringsmål. Dette skyldes ikke at elever med ADHD ikke har behov for selvbestemmelse, men at opplæringen ikke er tilstrekkelig tilpasset. Elever med ADHD har ofte et særlig behov gradert støtte under læringsarbeidet. Læreren må derfor kartlegge i hvilke situasjoner eleven er i stand til å velge og gjennomføre selvvalgte læringsaktiviteter på egenhånd og i hvilke situasjoner eleven trenger oppfølging, støtte, veiledning og instruksjon fra en kompetent voksen.
- Pålagte læringsaktiviteter. Pålagte læringsaktiviteter kan ofte oppleves som trygge for barn med ADHD når klasseromsklimaet er varmt og aksepterende. Når klassen gjennomfører pålagte læringsaktiviteter, er ofte mål, innhold, opplæringssekvens og forventet læringsutbytte på forhånd valgt av læreren (eller læreboka). Ulempen er at pålagte arbeidsoppgaver ofte er kjedelige, lite motiverende og meningløse. Skolen bør derfor kartlegge elevens interessefelt slik at de kan relatere opplæringen til områder som han allerede er interessert i og motivert for.
Læreren må samarbeide med eleven og foreldrene til eleven med å sette faglige mål ut fra å kombinere resultatene fra kartlegging av faglig nivå og fra evne til målrettet læringsarbeid.
Elever med ADHD kan ha særlig behov for:
- Trygghet. Alle elever må oppleve at skolen er et trygt sted å være. Klassestyrer må derfor arbeide med klassemiljøet slik at elever med ADHD kan bli akseptert og inkludert i klassefellesskapet. Klassestyrer må evne å formidle empati og innlevelse ovenfor elevene. Det å utvikle et godt klassemiljø er et langvaring og vedvarende prosjekt som krever målrettet innsats både fra elever og lærer.
- Struktur. Elever med ADHD blir ofte sittende faglig uvirksomme uten å vite hva de skal sette i gang med. Det er viktig at de får hjelp til å strukturere læringsarbeidet sitt. Den beste hjelpen for elevene er at klassestyrer får hjelp (for eksempel kollegaveiledning) til å strukturere undervisningen. Det er viktig å komme hurtig i gang med læringsaktiviteter og være litt i forkant, slik at arbeidet avsluttes før eleven går lei. Undervisningen bør være forutsigbar og ha faste rutiner for overgangssituasjoner.
- Tydelighet. Informasjon som gis individuelt, i gruppe eller i hel klasse må være tydelig, konkret og kortfattet. Ofte vil det være behov for å gjenta det som har blitt sagt, eventuelt si det på en annen måte.
- Oversiktlighet. Elever med ADHD har ofte vansker med å få oversikt over læringsoppgavene. Elevene har derfor ofte ekstra behov for individuell instruksjon, modellering og forklaring når de skal gjennomgå nye momenter i fagene. Ofte kan det være fornuftig at læreren gir elevene en pekepinn på hvor mye innsats de må sette inn for å tilegne seg nye ferdigheter og kunnskaper.
- Forutsigbarhet. Elever med ADHD har ofte et sterkt behov for vite hva som skal skje i timene og i løpet av skoledagen. Overgangssituasjoner mellom ulike læringsøkter, er ofte kritiske øyeblikk i elevenes skolehverdag. Elevene, foresatte og læreren bør sammen komme fram til faste rutiner gjennom: Aktivering i starten av en læringsøkt eller skoledag med klar og oversiktlig informasjon, dagsplan, individuell arbeidsplan, tilgang til hjelp før frustrasjonen brer seg, faste vurderinger av arbeidsdagen, coaching og muligheter til å trekke seg tilbake uten å miste ansikt.
- Avgrensning av oppgavene. Ofte kan elever med ADHD bli amotiverte av at arbeidsoppgavene synes lite spesifiserte, urimelig arbeidskrevende og uoverkommelige. Læreren kan hjelpe elevene med å tilpasse mål, innhold og arbeidsmåter til elevenes overaktivitet, begrensede oppmerksomhet og impulsivitet. Det er viktig at elevene, som kan være «her og nå barn» føler at de har lært noe eller produsert noe i løpet av en læringsøkt. Alt for ofte ser vi at elever med ADHD forventes å prestere over lang tid (30-90 minutter), selv om kapasiteten til å jobbe målrettet ikke er kartlagt og i realiteten er meget begrenset.
Øvrige pedagogiske momenter for elever med ADHD:
Forklaring av oppgavenes relevans. Mange fag og læringsaktiviteter vil kunne oppleves som kjedelige og kanskje lite motiverende i seg selv. Ulike former for ytre motivasjon vil gjøre seg gjeldende i forhold til innlæring av kunnskaper, regler og normer som er nødvendige for en videre faglig og personlig utvikling. Elever med ADHD vil ofte gi opp slike (kjedelige eller uinteressante) læringsoppgaver relativt raskt. Læreren må bruke tid på å forklare og modellere for elevene hvilken nytte de vil ha av å mestre læringsoppgaven. Dersom kunnskapen får betydning for eleven øker sjansen for at den kan anvendes utenfor klasserommet.
Forarbeid, arbeid, etterarbeid og repetisjon (FAER)
- Forarbeid omfatter at eleven henter fram det han kan om et emne eller arbeidsmåte fra før. Dette kan gjøres gjennom at eleven memorerer fritt, diskuterer med andre elever, at elever har idédugnad, at læreren stiller forløsende spørsmål eller at eleven tar i bruk bøker, aviser og Internett for å få en oppfriskning av kunnskaper.
- Arbeidsprosessen har allerede startet i forarbeidsfasen. Selve læringsarbeidet består av at eleven forsøker å forstå problemet gjennom å velge mål for læringsarbeidet, omformulere det til egne ord, velge løsnings- og læringsstrategier (Hva kan jeg om dette? Har jeg gjort lignende oppgaver før? Hvordan løste jeg det da? Er det andre mer hensiktsmessige måter å gjøre dette på? Se link nederst), eleven prøver så ut ulike tilnærminger. Dersom han ikke er så heldig å lykkes i første forsøk, må han ha tilgjengelig metoder for å hente fram den kunnskapen som må til for å løse problemet. Her kommer læreren inn som veileder. Læreren kan forklare, modellere og tilføre verdifull kompetanse i elevens læringsforsøk, slik at eleven til slutt mestrer læringsaktiviteten. Underveis må eleven være i stand til å justere læringsaktivitetene slik at de fører fram mot et ønsket resultat og mestring.
- I etterarbeidsfasen bør eleven reflektere over læringsarbeidet: Hva lærte jeg? Hva kan jeg bruke dette til? Hvor går veien videre? Ønsker jeg å lære mer om dette?
- Før neste læringsøkt bør eleven repetere prosedyrer, resultater og erfaringer slik at muligheten til å hente fram kunnskapen på et senere tidspunkt øker. Tanken her er at det å knytte hyppige repetisjoner sammen med innlæring som legger vekt på relevans, mening og erfaring, gir en mer gjennomgripende læring.
- FAER-metoden kan synes ambisiøs for elever med ADHD, men med realistiske, tilpassede opplæringsmål og gradert støtte, mener vi at denne tilnærmingen vil gi elevene en mer planmessig, motiverende, indrestyrt og lærerik skolehverdag.
Individuell referanseramme
Elevene bør formulere egne læringsmål på grunnlag av interesser, evner og forutsetninger. Lærerens og elevens vurdering av læringsarbeidet må ta utgangspunkt i kvaliteter ved læringsprosessen og måloppnåelse. Trivsel, motivasjon og faglig framgang bør være siktemålet. En individuell referanseramme kan lette karakterpress og forstyrrende sammenligning med andre elever:
- Interessante oppgaver. Skolen bør kartlegge elevenes interesser. Læringsarbeidet bør planlegges med grunnlag i denne kartleggingen. Det er sannsynlig at elevenes konsentrasjon og oppmerksomhet i læringsarbeidet vil være bedre dersom de er indrestyrte, enn dersom de er ytrestyrte. Mye arbeid bør nedlegges i å finne fram til morsomme leker, spill, interessante temaer og aktiviteter.
- Dempe prestasjonsjag. Elever med ADHD vil ofte oppleve prestasjonsangst, som kan vise seg gjennom at de er opptatt av å unngå aktiviteter hvor det knytter seg stor uvisshet med hensyn til utfallet. Begrenset oppmerksomhet, overaktivitet og impulsivitet kan både være en kilde til og virkning av prestasjonsangst. Faglig og sosial tilkortkomming gjør at mange elever med ADHD trekker seg unna utfordringer og tyr til problematferd som ikke blir akseptert av omgivelsene. Omgivelsene må vektlegge læringsprosessen framfor læringsproduktet. Tilbakemeldinger må ta sikte på å tilføre informasjon som kan styrke elevenes kompetanse. Karakterer, prøver, tidsfrister, forventninger fra foreldre og lærere, belønninger og ros må tones ned slik at elevene kan konsentrere seg om læringsaktivitetene.
- Finne oppgaver som det er realistisk at eleven klarer med og uten støtte. Under veiledning av en kompetent voksen, bør eleven arbeide mot å få økt innsikt i eget læringspotensial. Lærer og elev kan diskutere hvilke deler av en læringsoppgave eleven antakelig kan gjennomføre på egenhånd, og i hvilke deler av oppgaven det kan være nyttig å spørre en mer kompetent (medelev eller lærer) om hjelp, forklaring eller støtte. Dette er læringsstrategier som de fleste elever mestrer på egenhånd, men som mange elever med ADHD må ha oppfølging for å ta i bruk.
- Rette oppmerksomheten mot det eleven får til. Elever som har fått diagnosen ADHD blir ofte utsatt for mye negativ oppmerksomhet fra foreldre, lærere og medelever. Når en stort sett hefter seg med det eleven ikke får til av faglige og sosiale utfordringer blir forholdet mellom lærer og elev dårlig. Eleven kan tolke dette som at måten å få oppmerksomhet på er å oppføre seg dårlig.