Språk er kommunikasjon og barna har antakelig et medfødt behov for å meddele seg til andre, språkutviklingen skjer derfor i en sosial sammenheng. Det er viktig at også barn med forsinket språkutvikling blir oppmuntret til å bruke språket aktivt for å uttrykke mening. Voksne og medelever bør inngå som aktive diskusjonspartnere og språkmodeller for elever med språkvansker. Foreldre og lærere må unngå å korrigere barnas språklige forsøk, men heller motivere eleven til å arbeide aktivt med språket.
elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
Det finnes ingen hokuspokustiltak for elever med forsinket språkutvikling. Det viktigste er at den som skal hjelpe eleven, den voksne, legger forholdene til rette for samtaler. Den voksne må da ta utgangspunkt i elevens interesser og sørge for at lærer/forelder holder felles fokus mot disse i samtalene.
Tiltakene bør rette seg mot følgende språklige områder:
- Aktiviteter som skaper felles oppmerksomhet (intersubjektivitet) i ulike språklige sammenhenger.
- Aktiviteter som er tenkt å fremme kunnskaper om språkets betydning hvor både forståelse og bruk av språket er satt i sentrum.
- Aktiviteter som er tenkt å fremme innsikt i språkets oppbygging (Syntaks).
- Aktiviteter som er tenkt å fremme forståelse og bruk av språket som form (Språklig bevissthet).
Foreldre, førskolelærere bør bygge et språklig og pedagogisk stillas rundt elevens kommunikasjonsferdigheter gjennom å:
- Lede elevenes interesse mot språklig kommunikasjon (motivere). De voksne må sørge for at temaene som det blir snakket om er relevante og passe vanskelige.
- Sørge for at kommunikasjonssituasjonene er i tråd med elevens språklige forutsetninger, det vil si innenfor elevenes vekstsone. Foreldre og lærere må derfor ha øye for hver enkelt elevs individualitet i motivasjon, kunnskaper og læringsstil.
- Læreren må motivere og styre underveis i elevenes læringsforsøk (støtte).
- Klargjøre for eleven hva han får til og hva han må gjøre for å bli enda bedre til å snakke.
- Regulere elevens frustrasjon dersom han mislykkes. For eksempel gjennom å forklare ham at det å mislykkes er en helt nødvendig del av det å lære.
- Være modell for gode språkferdigheter.
Kunnskaper om språkets betydning
All språklig virksomhet i skolen vil bidra til å øke ordforrådet hos elevene. Her skal vi se på noen aktiviteter som kan femme ordforrådet i et språkverksted. Mange barn stiller på skolen med godt ordforråd, gode grammatikalske ferdigheter og gode evner til å anvende språkferdighetene. Barn med forsinket språkutvikling har ofte lite ordforråd, begrepene er uorganiserte, de benytter enkel grammatikk og leter ofte etter ord når de snakker med andre . Språket hos disse barna er videre ofte mer situasjonsavhengig enn hos barn med normal språkutvikling. For å kunne forebygge senere språkvansker, og lese og skrivevansker, hos disse barna, er det et mål å arbeide mot et velorganisert ordforråd hvor begrepene er godt forklart for barna. Tiltakene bør derfor inneholde aktiviteter som gjør barnet i stand til å:
- Ordne begreper i over og underbegreper. At for eksempel begrepet «frukt» har underkategoriene «banan», «eple», «appelsin» og «kiwi».
- Arbeide med ord som er synonyme og antonyme. Det vil si ord som betyr det samme eller som har motsatt betydning.
Det er, som nevnt, viktig at språket kan oppfattes situasjonsuavhengig. Barna må derfor øve på å formulere seg på en slik måte at den/de de snakker med kan forstå budskapet uten at de ser den som snakker. Det er derfor viktig at barn med forsinket språkutvikling får oppgaver som inneholder aktiviteter hvor barna «tvinges» til å snakke i fullstendige setninger.
Mange av barna med gode språkferdigheter vil antakelig også synes det er inspirerende med situasjonsuavhengige språkaktiviteter.
Kunnskaper om språkets oppbygging (Syntaks)
Barnas bruk av setningskonstruksjoner likner på den voksne bruker, men fungerer på et mer elementært nivå. Barn har vansker med å forstå subtile setningskonstruksjoner som «Gutten ble jaget av hunden som ikke sto i bånd» eller «Før du kan se barne TV, må du rydde opp på rommet ditt». Det kan synes som om seksåringene er avhengig av at ordstillingen stemmer overens med den logiske rekkefølgen i handlinger som setningen beskriver. En person (subjekt), setter i gang en handling (verbal) som er orientert mot noe (objekt). Tiltakene bør derfor inneholde aktiviteter som trener barna i bruk ulike setningskonstruksjoner.
Forslag til materiell:
- Begrepstreningsmateriell.
- Språkverkstedet av Lyster og Tingleff.
- Ulike spill. Skolen kan samle alle typer spill i et språkverksted. Skolen har kanskje spill som ikke lenger er i bruk?
- Utstyr til rollelek.
- Hånddukker til dukketeater.
- Aviser, ukeblader til Lage bok og eller avis.
Forslag til ulike arbeidsformer i forbindelse med utvidelse av barnas ordforråd:
Begrepsarkiv:
Alle klasserom bør være utstyrt med begrepstreningsmateriell. Vi vil anbefale å legge vekt på substantiver, preposisjoner og verb. Elevene lager fortellinger med utgangspunkt i bildene, de kategoriserer i ordklasser og lignende. Det kan være lurt å holde på med aktiviteter som innebærer kategorisering i over og underbegreper. Begrepskart kan være nyttig å utvikle allerede tidlig i språkutviklingen.
Spill:
- Lotto. En kan både benytte begrepskartoteket og innkjøpte billedlotto.
- Memory. En kan både benytte begrepskartoteket og innkjøpte memoryspill.
- Femkort.
Språkverkstedet fra Tingleff forlag
Formålet med språkverkstedet er å bidra til å bygge opp et språklig grunnlag for lese- og skriveutviklingen gjennom lek. Språkverkstedet består av 5 esker med ulike spill: rimspill, samme første lyd, språklydspill, sammensatte ord og kommunikasjonsspill. Hvert spill har ulike spillvarianter. Bruksanvisninger følger med til alle spillene (se også folder). Arbeidet med disse spillene skal være lystbetont og morsomt for elevene.
Det er viktig å at en forsikrer seg om at alle elevene skjønner spillene før en setter i gang for fullt. En for rask introduksjon kan skape vegring og motvilje hos de svakeste elevene. Noen av elevene vil legge sterk vekt på det å vinne. Hovedvekt bør derfor legges på å legge forholdene til rette for mestring for elever med ulike forutsetninger.
Det kan være lurt å sette sammen spillere som matcher hverandre slik at alle kan få vinne en gang i blant. Spillene og spillvariantene har ulik vanskelighetsgrad, noe som gir mulighet for tilpasset opplæring.
Lærer skal fungere som igangsetter og veileder i språkverkstedet. Noen ganger kan lærer delta. På denne måten kan han/hun fungere som modell for elevene gjennom å uttale hvordan han/hun tenker i forbindelse med deltagelse i spillet.
Når barna spiller er det viktig å kunne sette ordene de bruker inn i setninger. For eksempel ved femkort: Nå trakk jeg et kort med en kråke på. Barna må stimuleres til å bruke språket aktivt.
Lesing/lekelesing:
Lesekrok som inneholder bøker med mange bilder. Bøkene kan brukes som grunnlag for videre samtale.
Lekeskriving:
Stasjon hvor barna kan tegne i arbeidsbøker og «skrive» om det de har tegnet.
Rollelek:
I følge Bente E. Hagtvet og Herdis Palsdottir (1992) er rollelek viktig for å lære seg å sette nye ord inn i språklig dialogsituasjon. Språkverkstedet bør ha utstyr til å leke ulike rolleleker som:
- Snakke i telefonen
- Leke skole.
- Leke butikk.
- Spille dukketeater med fingerdukker.