Her finner du svar på spørsmål om tilpasset opplæring
Mistilpasset opplæring
Jeg har en sønn på 12 år som leser sent og har dårlig finmotorikk. Han løfter skulderen og kniper hardt på blyanten, og har en umoden skrift (skriver store bokstaver midt i ordet f.eks hanDle). Har hatt problemer med å skille b og d, og kanskje er det derfor han skriver stor D? Han går nå i 8 klasse og skal begynne å få karakterer. Hva gjør det med elevene når de bare får dårlige karakterer? Han har hatt spesialundervisning, men vi ser lite produktivt arbeid. Hjemme har vi lest for ham og vært til hjelp med oppgaveløsning. Sønnen vår sier at lærere kjefter på ham og kaller ham lat, og han blir fort sliten. Får han kritikk (som feks at de visker ut ord som er skrevet feil), nekter han å jobbe videre. Han sitter mye alene (har 3 timer spesialundervisning) og klager på vondt i magen. Hvilke rettigheter har han? Burde vi oppsøke nevrolog? På alle andre områder opplever han mestring, men skolesituasjonen er et sårt punkt for ham. Er det akseptabelt at barn kan sitte hele dager på skolen uten å gjøre noe?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):
Det kan være at sønnen din har en noe begrenset bokstavkunnskap i det han bruker store og små bokstaver om hverandre, har hatt problemer med å skille mellom b og d, samt at han leser sent. Med bokstavkunnskap menes evnen til å skille mellom bokstaver, og kunnskap i forhold til hvilke lyder som knytter seg til bokstaver og bokstavkombinasjoner.
Karakterer og andre former for vurdering er nyttige i den grad de gir informasjon om hvordan eleven ligger an i sin kunnskapstilegnelse, og i den grad den gir informasjon om hva eleven kan gjøre for å videreutvikle sin kompetanse. Karakterene gir en røff og overflatisk vurdering av elevens prestasjoner. Karakterer i form av tall og bokstaver gir svært lite informasjon om hva som er bra, og om hva eleven kan gjøre for å forbedre sine prestasjoner. De svakeste karakterene virker dessuten demotiverende for de elevene som har gjort sitt beste, men som ikke oppnår ønskede resultater.
Formativ vurdering, eller vurdering for læring synes langt mer fruktbar i forhold til elevenes læring og utvikling. I den formative vurderingen brukes prøve og kartleggingsresultater til å framskaffe informasjon om hvordan eleven kan komme seg videre i læringsarbeidet. Hensikten er altså ikke å gradere og sammenligne, slik den er ved tradisjonell karaktersetting.
Svake karakterer kan føre til at elevene får svekket kompetanseoppfatning og motivasjon. Elever med uvanlig sterk selvfølelse (høy egenverdi) kan takle en slik situasjon, fordi de vet at de er verdifulle uavhengig av skoleprestasjoner, men for mange elever vil gjentatte nederlag på skolen tære på selvfølelsen. For å beskytte seg selv kan eleven ta avstand fra læringsaktiviteter. Det er heller ikke uvanlig med psykiske og kroppslige symptomer på mistilpasset opplæring, eksempelvis: Vondt i magen, trøtthet etc.
Det er totalt uakseptabelt at lærerne kjefter på sønnen din og kaller ham lat. Dette må dere ta opp med de aktuelle lærerne. Hvis dere ikke blir hørt, må dere si fra til rektor eller rektors overordnede.
Det ser ikke ut til at sønnen din får tilpasset opplæring, slik han har krav på etter opplæringsloven. Si fra om dette til kontaktlæreren. Om nødvendig må det foretas en ny sakkyndig vurdering fra PPT. I utformingen av spesialundervisningen skal det legges stor vekt på deres syn (elevens og foreldrenes). Det er overhode ikke akseptabelt at barn kan sitte hele dager på skolen uten å gjøre noe.
Ut i fra de opplysningene du gir synes det vanskelig å ta stilling til om dere burde oppsøke en nevrolog. Skolen har tradisjonelt hatt en tendens til å legge ”feilen” til eleven, og kun der, når den støter på vansker med å tilpasse opplæringen. Nevrologer og andre spesialister synes i mange tilfeller kjærkomne i jakten på feilen hos eleven. Dere bør i alle fall be PPT om en ny sakkyndig vurdering som beskriver realistiske opplæringsmål, utviklingsutsiktene til eleven, lærevanskene til eleven, og det forsvarlige opplæringstilbudet.
Privatlærer
Jeg er interessert i privatlærer til en gutt som skal begynne på skolen i høst. Kan dere hjelpe oss med det?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv).
elevsiden.no kan ikke hjelpe med å skaffe privatlærer. Vi kan heller ikke se at det vil være behov for et slikt tiltak. Sønnen din har rett på all den hjelpen han skal ha når han begynner på skolen. Formålsparagrafen fastslår at alle elever har rett på tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger. Hvis du er bekymret for hvilken oppfølging sønnen din vil få på skolen kan du kontakte Pedagogisk-psykologisk tjeneste for en vurdering av behov for spesialundervisning, såkalt sakkyndig vurdering.
TPO-modellen
Jeg har to spørsmål jeg lurer på i forhold til tilpasset opplæring: 1. Jeg jobber en del med TPO-modellen i forhold til emnet «tilpassa opplæring.» Det finnes jo ikke noen enkel oppskrift på tilpasset opplæring, men jeg ser at TPO-modellen er et godt verktøy. Er det noen ulemper ved TPO-modellen som dere vil trekke fram? 2. Kan det kalles tilpasset opplæring når en gruppe med elever, som er svake i lesing, får ekstrahjelp på et grupperom i deler av norsktimene?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):
Teoretiske modeller vil alltid utgjøre en sterk forenkling av ”virkeligheten”, ikke minst i forhold til et så vidt og sammensatt fenomen som tilpasset opplæring. I denne forenklingen ligger det også en styrke: En får et samlet visuelt inntrykk av et fenomen som er vanskelig å forestille seg.
TPO-modellen (Strandkleiv 2004) nevner ikke sentrale elementer i tilpasset opplæring som innhold, relasjoner, mål, metode, rammevilkår etc. Tanken er ikke at disse elementene er uviktige, men at de kan plasseres ulike steder i modellen. Det kan være en ulempe at ikke såpass sentrale forhold ved tilpasset opplæring er nevnt i modellen. På den annen side; jo færre elementer, jo bedre oversikt. Modellen representerer et helhetlig syn på tilpasset opplæring. Både forhold i og rundt eleven må tilrettelegges for at en skal få realisert tilpasset opplæring.
Tilpasset opplæring omfatter både spesialundervisning (særskilt tilpasset opplæring) og tilpasninger som foregår innenfor rammen av den ordinære opplæringen. Ekstrahjelp for elever som har kommet kort i lese- og skriveutviklingen kan kalles for tilpasset opplæring. Dette betyr imidlertid ikke at ekstrahjelpen må være tilpasset opplæring. Det kan jo skje at eleven følger et tilbud som ikke er tilpasset hans evner og forutsetninger.
Spesialundervisning er ikke noen garanti for tilpasset opplæring. I noen tilfeller vil spesialundervisningen i liten grad være tilpasset evner og forutsetninger hos eleven. I praksis vil spesialundervisningen noen ganger være preget av lite tilrettelegging for den enkelte elev. Ikke sjelden vil grupper som har spesialundervisning følge et felles opplegg, som i større eller mindre grad passer den enkelte elev. I noen tilfeller kan det som er definert som ”spesialundervisning” verken karakteriseres som spesialundervisning eller tilpasset opplæring. I reell spesialundervisning vil eleven følge en individuell opplæringsplan. Dette er ofte ikke tilfelle for elever som har fått vedtak om spesialundervisning. I stedet preges spesialundervisningen dessverre av en tradisjonell formidlingspedagogisk tankegang med en gruppe og ett opplegg.
I hvilken grad ekstrahjelp til lesesvake elever blir definert som tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet eller som spesialundervisning vil variere. Både mengden av ekstrahjelp og graden av ekstrahjelp vil være avgjørende for om tiltakene faller innenfor tilpasset opplæring eller særskilt tilpasset opplæring (spesialundervisning). Tilpasset opplæring i form av spesialundervisning blir først gitt etter at det foreligger sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Hva slags oppfølging skal sønnen vår ha?
Vi er foreldre for en gutt med dysleksi. Det vi lurer på er hva slags oppfølging skal han ha, og om lærerne kan bestemme om han skal la være å gjøre ulike oppgaver fordi det er vanskelig og tidkrevende for gutten. Hans far og jeg opplever mye frustrasjon rundt dette. Et par eksempler: Gutten får beskjed om at vi skal lese for han, og at han ikke skal lese litt selv mens vi sitter sammen med han. Han har problemer med matematikk, men får beskjed av læreren om at han ikke trenger å gjøre oppgavene fordi at det er for vanskelig for ham. Det blir dessuten ikke gjennomgått i timene, kun svarene på oppgavene som blir utdelt. Vi finner dette veldig frustrerende, da gutten kun vil gjøre slik som han får beskjed om på skolen, og han er glad når han slipper å gjøre lekser. Hva kan vi og skal vi gjøre?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):
Sønnen deres har som alle andre elever i grunnskole og videregående opplæring rett på tilpasset opplæring. Dette betyr blant annet at oppgavene og innholdet i opplæringen må ha riktig vanskegrad, være motiverende, gi et godt læringsutbytte og være meningsfylte. Elever som opplever manglende framgang lese- og skriveutviklingen trenger ofte særlig tilrettelegging og oppfølging. Det kan derfor være riktig å la være å gjøre oppgaver som er for vanskelige og tidkrevende. Elever som sliter med lesing og skriving får ofte spesialundervisning, eventuelt tilpasset lese- og skriveopplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Ofte er det aktuelt med hjelpemidler som kan hjelpe på kunnskapstilegnelsen, som for eksempel forenklete læreverk, PC med stavekontroll og lærebøker i lydbokutgave. Det virker tungvint at dere som foreldre skal være nødt til å lese for sønnen deres i forbindelse med lekser. I stedet kan sønnen deres gjøre lese- og skriveoppgaver som er passe utfordrende uten hjelp. Det er viktig med et godt klima rundt leksene, så dersom sønnen deres synes det er ubehagelig å lese for dere, kan det være lurt å la være. På den annen side kan det være fint og lærerikt med en lesestund dersom dere alle har glede av dette.
Dersom matematikken er for vanskelig for sønnen deres må skolen straks bidra til at han velger seg passe utfordrende oppgaver. Han skal ikke ha for vanskelige eller for lette oppgaver, det lærer han ingen ting av. Han må få tilpassete lekser. Tilpasninger kan blant annet gjøres i forhold til vanskegrad, mengde og tempo (tidsbruk i forhold til hver enkelt oppgavetype). Tilpasset opplæring betyr som regel at elevene ikke arbeider med de samme oppgavene. En læringsgruppe – et opplegg, er for lengst passé i læringsarbeidet. Hvis sønnen deres er glad for å slippe lekser, kan det tyde på at han ikke er genuint interessert i skolearbeid eller at han tidligere har fått feil lekser. Det er bedre at sønnen deres ikke får lekser enn at han får lekser som er for utfordrende.