Her finner du svar på spørsmål om matematikk
Manglende utfordringer i matematikk
Jeg ser at dere har svart på en del spørsmål angående barn som har lærevansker, men jeg lurer på hva vi kan gjøre for en gutt på 10 år som ikke får nok utfordringer på skolen. Dette gjelder spesielt matematikk der han er best i klassen, og forstår veldig kjapt nye temaer. Han synes nå at matematikk er utrolig kjedelig og at de sjelden lærer noe nytt. Han løser oppgavene de får i klassen veldig fort, men opplever da stort sett å få flere oppgaver av akkurat samme karakter/på samme nivå. Vi har snakket med læreren om dette, men opplever at han synes repetisjon er greit, og at han med 28 elever i klassen ikke har ressurser til mer enn å kopiere opp flere oppgaver slik at gutten har noe å gjøre i timene. Jeg har følelsen av at vi dreper lærelysten til gutten med dette, og det er veldig leit for en gutt på 10 år. Er det noe vi kan gjøre hjemme eller noe konkret vi kan foreslå for skolen?
Svar (elevsiden.no august 2009: Odd Ivar Strandkleiv):
Det er trolig ikke uvanlig at flinke elever blir satt til å gjøre oppgaver som ikke byr på utfordringer, eller blir sittende å gjøre andre ting for å få tiden til å gå, for eksempel lage en tegning, fargelegge eller lese i en bok. Denne praksisen kan bygge på misoppfattelser om læring, manglende arbeidskapasitet hos læreren, eller at læreren rett og slett er fornøyd med å avholde undervisning for gjennomsnittselevene.
Noen lærere bygger sin undervisning på misoppfatninger om læring. Det er en misoppfatning dersom læreren tror at elever lærer noe av å gjøre oppgaver som ikke byr på utfordringer. Ofte ser en at elever skal ”lære” regneoperasjoner de kan fra før. Det er innlysende at det ikke går an å lære gangetabellen hvis den allerede er innlært, lære å lese tallene hvis en allerede leser etc. Dersom hensikten derimot er å bli sikrere i forhold til regneoperasjoner, kan det være hensiktsmessig med drill og repetisjon. Dette forutsetter imidlertid at eleven har usikre kunnskaper og ferdigheter, og virkelig har behov for repetisjon.
Dere må kreve at læreren ikke bare differensierer lærestoffet i forhold til mengde, men også i forhold til innhold og faglig nivå. Hvis han er klar for det kan han jobbe med en lærebok for trinnet over, med tilhørende arbeidsoppgaver eller annet lærestoff med passe vanskelighetsgrad. Kontaktlæreren må følge opp deres sønn i arbeid med oppgaver på sitt nivå. Dere bør kreve en gjennomgang av måloppnåelsen i forhold til læreplanen i matematikk. Dersom det viser seg at deres sønn har oppnådd kompetansemålene trinnet skal jobbe med i år, må han ta fatt på arbeidet med andre kompetansemål i læreplanen.
Dersom sønnen deres trenger å arbeide ekstra med andre fag enn matematikk, kan dere vurdere å benytte 25 % regelen. Regelen innebærer at en kan gi bort inntil 25 % av timene i et fag til et annet fag.
Det kan være at læreren har rett når han sier at han ikke har kapasitet til å tilpasse opplæringen i form av differensierte oppgaver og lærestoff. Hvis dette virkelig er tilfellet har rektor et ansvar for at det settes inn tilstrekkelig med lærerkrefter, slik at alle elever får tilpasset opplæring i matematikk. Dersom deres sønn kan få tilpasset opplæring gjennom et såpass enkelt tiltak som oppkopiering av arbeidsoppgaver, må læreren kunne pålegges en slik arbeidsoppgave av skolens ledelse.
Søster med matematikkproblemer
Jeg er en bekymret voksen storebror som har en søster på 16 år som ikke forstår matematikk. Jeg har vært klar over at hun har hatt dårlige karakterer i matematikk hele tiden gjennom ungdomskolen og at hun har hatt dårlige karakterer det første året på videregående skole, men det var først i dag, da jeg tok en liten alvorsprat med henne, at jeg virkelig forstod problemet hennes. Jeg skal prøve å illustrere det: Hun har hatt 4 prøver i år, 3 av de har hun strøket på, og en av de sto hun på med 2 poeng. Hun sier at hun jobber med det, men at hun sliter veldig med å få det til! Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne? Finnes det noen form for ”tallblindhet” på lik linje med ”ordblindhet?” Det jeg virkelig ble bekymret for var da hun fortalte om den nye jobben hun har fått… Hun må få noen til å kontrollere når hun har talt kassen hver gang, noe som jeg ser på som enkel pluss og minus regning. Er det noe jeg kan gjøre med dette? Hun er lærevillig.
Svar (elevsiden.no februar 2008: Odd Ivar Strandkleiv):
For noen år siden uttrykte en professor i pedagogikk at ”Matematikk er våre dagers latin». Matematikk er et fag som volder problemer for mange elever, noe som viser seg gjennom at matematikkoppgaver er noe mange elever gjør, men ikke forstår. For elever som strever med faget, kan matematikk fort bli både noe en verken forstår eller gjør for mye av.
Svake prøveresultater gir lite informasjon om hva søsteren din kan, bortsett fra at hun har fått til lite. Skolen bør derfor kartlegge hennes matematikkferdigheter med enklere prøver. Resultatene fra denne kartleggingen kan danne utgangspunkt for hvilke tiltak som skal iverksettes. Først når en har nærmere kunnskap om hva søsteren din kan er det mulig å hjelpe. Eksempel: Det nytter ikke å holde på med multiplikasjon dersom hun ikke kan addisjon. På samme måte forutsetter divisjon at en behersker multiplikasjon. Opplæringen i matematikk forutsetter at eleven har de nødvendige forkunnskaper, og disse forkunnskapene må en være klar over. Skal du hjelpe søsteren din med matematikk, må dere begynne med enkle oppgaver som hun mestrer. Ofte vil dette dreie seg om å automatisere addisjon og subtraksjon. Først når dette er på plass kan en jobbe med multiplikasjon og divisjon i hodet og på papiret etc. Hvis denne hjelpen skal ha noe for seg, må dere få til en god atmosfære rundt læringsarbeidet.
For elever som har store vansker med matematikk kan en bruke betegnelser som spesifikke matematikkvansker eller dyskalkuli. Dyskalkuli brukes når er snakk om en spesifikk vanske, det vil si at eleven har et normalt evnenivå, normal fungering ellers og har hatt en normal opplæring, men at hun fortsatt ikke kan følge den ordinære opplæringen i matematikk.
For at søsteren din skal få den tilpassete opplæringen hun trenger, kan hun eller foreldrene be om at skolen gjør de undersøkelser som er nødvendige, for å finne ut om hun har behov for spesialundervisning. Dersom slike behov foreligger, kan en henvise til Pedagogisk-psykologisk tjeneste, som vurderer om det er behov for spesialundervisning i matematikk gjennom en sakkyndig vurdering. Søsteren din kan ha rett til spesialundervisning i matematikk.
Dyskalkuli
Jeg lurer på om min sønn som går i 8. klasse har dyskalkuli eller i alle fall en form for det, og om jeg faktisk har det selv. Hvordan kan vi få hjelp med dette? Og om det viser seg at han ikke har denne diagnosen så sliter han jo uansett med matematikken, og karakteren blir deretter. Han (og jeg) klarer seg bra i andre fag, men matematikken er «det store monsteret». For meg var det deilig for noen år siden å lese om dyskalkuli. Var dette svaret på min manglene forståelse for faget, elendige musikkøre og klossete dansetrinn? Nå vil jeg gjøre det jeg kan for at min sønn skal slippe å gjennomgå den samme kampen med tallene.
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv)
Dyskalkuli eller spesifikke matematikkvansker foreligger når en elev gjør det vesentlig svakere i matematikk enn i andre fag. Det må også være et betydelig misforhold mellom resultater på evneprøver (IQ-tester) og matematikkferdighetene. Hvis sønnen din ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen i matematikk bør skolen sette inn tiltak for å tilpasse opplæringen. Skolen må foreta kartleggingsprøver og prøve ut tiltak sammen med eleven. Hvis disse tiltakene ikke fører fram bør en vurdere om sønnen din kan ha behov for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan gjøre en sakkyndig vurdering som beskriver lærevanskene, realistiske opplæringsmål og det forsvarlige opplæringstilbudet. Hvis du selv er i ferd med å ta en opplæring som faller inn under PP-tjenestens ansvarsområde, slik som videregående opplæring eller voksenopplæring, kan du få en tilsvarende sakkyndig vurdering som din sønn.
Dyskalkuli og rettigheter
Kjenner dere til om diagnosen DYSKALKULI gir noen rettigheter i forhold til eksamen og eventuelt andre forhold?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv)
Det er ikke diagnosen, men elevens utbytte av opplæringen som kan gi rettigheter. Opplæringsloven § 5-1: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Dersom en elev har dyskalkuli og samtidig får spesialundervisning i matematikk har han rett til fritak for vurdering med karakter i dette faget (Forskrift § 3-8 til opplæringslova. Kapittel 3. Vurdering av elevar i grunnskolen), samt rett til fritak fra avgangsprøven (Forskrift § 3-15 i opplæringslova).
Det går an å søke om tilrettelegging ved eksamen. Skal en søke om en tilrettelegging bør det vedlegges en sakkyndig vurdering som sier noe om behovet og om innholdet i tilretteleggingen. Tiltak kan være utvidet tid, bruk av PC, å få lest opp oppgavene, eget rom/hvilerom til disposisjon, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, skriftlig eksamen i stedet for muntlig m.m (Se rundskriv SUE/Vg-96-008 fra Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus som gir retningslinjer for elever og privatister som trenger spesielle tiltak og særskilt tilrettelegging ved eksamen).
Privatlærer i matematikk
Jeg er en skoleelev i videregående skole, første året. Jeg sliter med matten og har derfor tenkt på privatlærer. Har dere noe peiling på hvor jeg kan henvende meg for å tak i privatlærer.
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv)
Alle elever i grunnskole og videregående opplæring har rett på tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger. Dessverre tar ikke alle videregående skoler retten til tilpasset opplæring like alvorlig. Hvis du sliter med matematikken vil det være naturlig at du får mer hjelp og støtte, og at det eventuelt blir gjort tilpasninger av innholdet i opplæringen, slik at du får oppgaver som er passe utfordrende. Privatlærer bør derfor ikke være nødvendig. Noen elever sliter så mye med matematikken at de kan ha behov for spesialundervisning. Dette kan være elever som står i fare for å stryke. Pedagogisk-psykologisk tjeneste lager sakkyndig vurdering i forhold til behov for spesialundervisning. Hvis du vil ha opplæring utover det normale timetallet i opplæringen kan det være en ide å få tak i en privatlærer, men den offentlige grunnopplæringen skal være gratis.
Pedagogisk programvare i matematikk
Jeg er en far til en sønn med autisme/asperger syndrom og jeg lurer på hva en datamaskin bør inneholde av programvare for å hjelpe ham i skolehverdagen. Jeg har lest flere ganger att en PC kan være til stor hjelp i skolen, men jeg har aldri funnet fram til programvare til maskinen. Han er 10 år og sliter veldig med matematikk da den begynner og bli veldig abstrakt i fjerde klasse, og jeg jobber med den problematikken i håp om og kunne få dette faget inn på ett vanlig greit nivå. Finnes det programvare? Hvor finner jeg den?
Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv)
Det er viktig å understreke at selve læringen ikke ligger i datateknologien. Hvor abstrakt matematikken skal være på fjerde trinn vil variere fra elev til elev. Det er ingen grunn til å gjøre matematikken så abstrakt at din sønn ikke opplever mestring. Utgangspunktet for all læring bør være elevens forkunnskaper, interesser, passe vanskegrad og realistiske opplæringsmål. Det kreves en planmessig tilnærming til elevens læringsarbeid. Datateknologi kan være et av flere nyttige redskaper i denne sammenheng.
Ja, det finnes programvare. Skolen burde kunne hjelpe deg og din sønn til å finne fram til egnet pedagogisk programvare. Dersom dette ikke er tilfelle kan du be om en henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for en vurdering av hvilke hjelpemidler som er aktuelle. Du kan også forhøre deg med et firma som heter Mikrodaisy AS (www.mikrodaisy.no) eller andre som selger pedagogisk programvare.