Her finner du svar på spørsmål om elevenes rettigheter:

Lærevansker, karakterer og spesialundervisning

Jeg er mor til en gutt på ungdomskolen. Han er født med en sjeldent syndrom og har lærevansker. Vi har slitt utrolig med skolen, ikke minst med lærere, og å få på bordet hva tilpasset opplæring er i praksis. Han har spesialundervisning i norsk engelsk og matematikk og tilpasset opplæring innefor den ordinære opplæringen i de andre fagene. Eleven kom hjem med sin første karaterbok fredag, enda vi var enige med skolen og PPT om at han ikke skulle ha karakterer foreløpig. Han var spent, og da vi åpnet boka sto det en hel side med FU (fulgt undervisningen) i alle fag! Han ble veldig lei seg. Han har virkelig jobbet i det siste for å greie å få til målene i sin IOP. Det må da være mulig å lage en ”tilpasset” karakterbok ut i fra hans nivå, slik at vi kan bruke karakterer på bakgrunn av hans målsettinger. Vi snakket om det, og han ville føle det motiverende. Har dere erfaringer rundt dette? Når både han (og jeg) legger ned mye arbeid i skolen, er det ikke holdbart å skulle gå ut 10.klasse med et vitnemål med FU. Det er direkte ødeleggende og blir en ”late som” skole for de som har det vanskeligst. Det er heller ikke riktig å gå ut med ingenting etter 10 år.

Et annet problem er tilpassede prøver og lærebøker. Det hjelper ikke å ha en stor grad av tilpasset opplæring og samtidig få testene resten av klassen har, for så å oppleve at det er alt for omfattende. Det blir å møte sin utilstrekkelighet igjen og igjen. Jeg kaller det pedagogiske overgrep. Testene må da lages med utgangspunkt i den tilpassede opplæringen! Lærebøker i de enkelte fag burde finnes på flere nivåer. For eksempel Historie I, II og III, hvor I er den ordinære læreboka for trinnet, historie II omhandler samme tema og stoff men med mindre tekstmengde og detaljer, større skift og mer bilder (for elever med lese- og skrivevansker og andre lærevansker), og bok III skulle bare inneholde sammendrag av det viktigste fra hvert kapittel, mye bilder og store skrifttyper. Da ville hele klassen kunne følge samme tema mye lettere, og barn med spesielle lærebehov også få en skikkelig lærebok med samme tema som de andre, og lettere kunne følge klassen på en helt annen måte enn hva tilfeldighetene gjør det til i dag. De drukner nå i kjedelige kopiark som er tatt ”herfra og derfra” i svart / hvitt, går glipp av ”å ha en bok” og ikke minst stimulerende fargebilder etc. De burde jo ha ekstra stimulerende bøker. Har dere noen innspill på dette?

Svar (elevsiden.no februar 2008: Odd Ivar Strandkleiv):

Vurdering med karakter kan være drepende for motivasjonen for elever som har lærevansker og spesialundervisning. Vurdering dreier seg om langt mer enn karakterer (se forskrift til opplæringslova. Kapittel 3. Vurdering i grunnskolen). Karakterer gir en pekepinn på oppnådd kompetanse i forhold til læreplanen, men undervegsvurderingen er langt viktigere for læringsarbeidet enn sluttvurdering i form av karakterer. Det går et grunnleggende skille mellom vurdering av læring representert ved karakterer og vurdering for læring som i sterkere grad dreier seg om veiledning og tilbakemelding til eleven. I vurdering for læring vektlegges en beskrivelse av hva eleven kan og hva han kan gjøre for å komme videre i sin læring og utvikling.

Forutsetningen for å få fritak for vurdering med karakter i fag er at eleven har spesialundervisning i faget. Sønnen deres kan derfor bare ha fritak for vurdering med karakter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Hvis karakterer og øvrige vurderinger av utbyttet av opplæringen er nedslående i andre fag enn norsk, engelsk og matematikk, bør dere kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning også i disse fagene. Skolen må i så fall henvise til PP-tjenesten for en ny sakkyndig vurdering.

Vurdering, og særlig vurdering for læring er et nasjonalt satsningsområde i opplæringen for de kommende årene. Det kommer trolig til å bli endringer i vurderingspraksisen. For elever som mottar spesialundervisning vil en trolig måtte utvikle individuelle vurderingskriterier for grad av måloppnåelse. En elev med spesialundervisning vil derfor kunne oppnå høy grad av måloppnåelse, selv om denne ligger langt under målene som er satt for elever som følger den ordinære opplæringen for faget. For elever som mottar spesialundervisning vil ofte halvårsvurderingen være viktigere enn karakterene i faget. I halvårsvurderingen gis det en oversikt over hvilken opplæring eleven har hatt og utviklingen til eleven. Selv om en ikke opererer med tallkarakterer, kan halvårsvurderingene være disse elevenes karakterbok for spesialundervisningen.

For elever som mottar spesialundervisning er det ofte viktig og riktig å gi tilpassede prøver. Noen elever kan også ha rett til og behov for utvidet tid og tilgang til hjelpemidler på eksamener. I en rekke tilfeller finnes det tilpassede læreverk, lydbøker og andre kilder til lærdom. Det kan ofte sitte langt inne å benytte andre læreverk enn de ordinære for trinnet, men for elever med lærevansker kan ordinære fagtekster ofte fortone seg som både uoverkommelige og ubegripelige. En må derfor ofte tåle at lærestoffet er hentet fra andre kilder enn læreboka fra trinnet, men det trenger ikke bare dreie seg om løsark. Det viktigste må være at læremidlene har et innhold som gjør det mulig å trekke ut kunnskap, slik at det er mulig å nå målene som er satt for opplæringen enten det dreier seg om spesialundervisning eller tilpasset opplæring.

Litteratur:

Forskrift til opplæringsloven. Kapittel 3. Vurdering i grunnskolen.

Manglende spesialundervisning etter sakkyndig vurdering

Vi har en sønn i barneskolen med diagnosen ADHD. Han er utredet av Barne- og ungdomspsykiatrien for det med rapport. Han er også utredet av PPT. Skolen har søkt om ekstra midler for undervisning og oppfølging av ham. Ut fra rapportene til BUP og PPT. Det er kartlagt at han har en del ekstra behov for opplæring og oppfølging. Vi har en bestemt følelse av at skolen trenerer ting og stiller seg totalt likegyldig (har mange eksempler, men det er uvesentlig her) og gjør sine egne tolkninger av hva som er nødvendig. Ut fra skolens vurdering er det ingenting som er nødvendig ut over vanlig undervisning. Dette er vi uenig i. Gutten gikk «glipp» av de 3 første skoleårene, da det var veldig begrenset med kunnskap han fikk med seg. Han er i dag under medisinering, og det går veldig mye bedre. Han henger veldig etter faglig, men han har stor framgang. For å gjøre en lang historie kort. Finnes det dyktige innstanser som kan gjøre en vurdering av de utredninger som er gjort, og som kan fortelle oss konkret hva vi kan kreve av skolen, og/eller kan legge press på skolen? Eller er det best med advokat som kan føre saken for oss som foreldre. Kan det ha noe for seg? Vi trenger noe konkret som føre til noe, da skolen ikke er med oss.

Svar (elevsiden.no november 2007: Odd Ivar Strandkleiv):

Spørsmålet gir til dels motstridende opplysninger om elevens behov. På den ene side har skolen søkt om ekstra midler til undervisning. Samtidig hevder skolen at ”ingenting er nødvendig ut over vanlig undervisning.” Dette svaret forutsetter at det er fattet et vedtak om spesialundervisning. Et vedtak som ikke har blitt fulgt opp.

Hvis PP-tjenesten har gjort en sakkyndig vurdering som konkluderer med at eleven har behov for spesialundervisning, må skolen eller kommunen forholde seg til denne vurderingen og behandle saken ”uten ugrunnet opphold” som det heter i forvaltningsloven (§ 11 a). Hvis vedtaksorganet, det være seg rektor på skolen eller skolekontoret ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen, har organet en begrunnelsesplikt. Opplæringsloven § 5-3:

Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter §§ 5-1, 5-2 og 5-7.

I praksis er det ikke så ofte at vedtaksorganet gjør vedtak på tvers av sakkyndig vurdering. I slike tilfeller hører det med til sjeldenhetene at vedtaksorganet gir en solid begrunnelse for å avvike fra sakkyndig vurdering. Hvis elevens utbytte av opplæringen har endret seg fra å være ikke tilfredsstillende til tilfredsstillende, og skolen kan dokumentere en slik utvikling, kan en tenke seg at vedtaket ser bort fra tilrådingen i sakkyndig vurdering. Legg merke til at vedtaksorganet (på samme måte som PP-tjenesten) i slike tilfeller har plikt til å rådføre seg med eleven og/eller foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning/evt ordinær opplæring (jamfør merknader fra OT prp nr. 46 (1997-98) til § 5-4).

Det spiller for så vidt ingen rolle hvilken diagnose sønnen deres har, det er utbyttet av den ordinære opplæringen som er det avgjørende kriteriet for om behovet for spesialundervisning foreligger. Når PP-tjenesten gjør sin sakkyndige vurdering må skolen sette ord på hvilket utbytte eleven har av den ordinære opplæringen. I tillegg kan PP-tjenesten gjøre sine observasjoner og innhente informasjon fra eleven og foreldrene til eleven, og andre som kan ha grunnlag for å uttale seg om utbyttet av opplæringen. I opplæringsloven (§ 5-1) heter det at elever som ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning.

Får dere avslag i forhold til vedtak om spesialundervisning har dere rett til å påklage vedtaket. Et eventuelt avslag kan ankes til fylkesmannen. Fylkesmannen vil i slike tilfeller foreta en vurdering av sakens opplysninger. Dersom dere får medhold i klagen kan fylkesmannen pålegge kommunen å omgjøre vedtaket. Dere har rett til å la dere bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen (forvaltningsloven § 12).

Ingen ting er bedre enn at skolen har rett i sin vurdering om at sønnen deres kan følge den ordinære opplæringen med et tilfredsstillende utbytte. Dere må i så fall be skolen dokumentere at så er tilfelle.

Klagerett i forbindelse med lang saksbehandlingstid i PP-tjenesten?

Vi har en sønn på 10 år som har lærevansker. Sammen med skolen sendte vi inn en henvisning til PPT for 9 måneder siden. For 6 måneder siden fikk vi brev fra PPT om at henvisningen skulle bli drøftet på henvisningsmøte. I samme periode sendte PPT et brev om at det dessverre var stor venteliste ved kontoret og at vi ville høre fra dem i juni 07 (3 måneder siden). Nå har vi fått nytt brev om at det dessverre er venteliste ved kontoret, vi vil høre fra dem i september/oktober 07. Vår tålmodighet har tatt slutt, vi er mildt sagt frustrert! Vi lurer på om vi har klagerett. Hvem kan vi i så fall sende klagen til? Vi har vært inne på tanken om skrive til fylkesmannen… Har ikke elever rett på en viss behandlings tid? Kan dere gi oss tips/råd?

Svar : elevsiden.no (oktober 2007: Odd Ivar Strandkleiv)

Stor saksmengde i forhold til antall ansatte og høye krav til kvaliteten i sakkyndighetsarbeidet, fører ofte til lange ventelister og lang saksbehandlingstid i PP-tjenesten. Saksbehandlingstiden kan også forlenges som følge av mangelfull dokumentasjon fra skolen. Skolen plikter å gjøre sine undersøkelser før henvisning til PP-tjenesten (opplæringsloven § 5-4): Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning (…). Om PP-tjenesten heter det: (…) den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det (opplæringsloven § 5-6).

I forvaltningsloven § 11a står det at ”forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold”. Dersom det forventes lang saksbehandlingstid stilles det krav til at forvaltningsorganet (her PPT) snarest mulig gir et foreløpig svar som grunngir hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere og en angivelse av når en kan forvente svar: I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar (…) dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt (forvaltningsloven § 11a). Etter sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning blir det fattet enkeltvedtak. Dette vil i praksis si at PP-tjenesten i de aller fleste saker vil måtte sende ut foreløpige svar.

I denne saken har det gått meget lang tid uten at PP-tjenesten har tatt fatt på saken. Det er å håpe at skolen, slik den plikter, har iverksatt tiltak for å tilpasse opplæringen i påvente av PP-tjenestens utredning. Saken har ikke blitt behandlet innen rimelig tid. Spørsmålet om klagerett synes noe uklart. I håndbok for PP-tjenesten i Oslo og Akershus blir det hevdet at urimelig lang saksbehandlingstid gir klagerett. Dette blir hevdet på bakgrunn av opplæringsloven § 9a-3 ”Det psykososiale miljøet”, hvor det heter at: (…) om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. I håndboken (side 12) argumenteres det for at denne saksbehandlingsregelen er generell. Manglende saksbehandling og manglende vedtak kan dermed være grunnlag for klage, men håndboken angir ingen referanse for dette standpunktet enn § 9a-3 i opplæringsloven.

Dersom en vil ha fortgang i saksbehandlingen kan det lønne seg å purre PP-tjenesten. En slik pågåenhet vil ofte være mer effektiv enn klage og påfølgende klagesaksbehandling som fort kan trekke ut i tid. Telefoner og skriftlige henvendelser til PP-tjenesten kan være effektivt for å få fortgang på saksbehandlingen.

Rett til svømmeundervisning

Jeg går i 8. klasse på en skole i større by i Norge. Her har det i mange år vært mange bassenger som ikke har vært åpne, og det har gått ut over oss elever. Dette skoleåret har jeg hatt svømmeundervisning to ganger. Bassenget har vært stengt det meste av tiden. Jeg har fått svømmeundervisning under ti timer hvert år. Vi startet med svømming i 4. klasse, og mange i min klasse kan enda ikke svømme ordentlig. Noen er så redde for å bade, at de ikke kan delta på bursdager i svømmehallen. Min lillesøster har hatt en svømmetime det første halve skoleåret. Hun går i 4. klasse. Er det sånn at skolen kan holde på slik i flere år? Og er det slik i andre fag også? Er det sånn at dersom skolen ikke har norskbøker, så trenger elevene ikke ha norskundervisning?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Begrenset tilgang til svømmebassenger og stengte bassenger har vært et problem for skolen i mange år. Mange lærer seg å svømme og å bli trygge i vannet på fritiden, men for noen elever er svømmeopplæringen avgjørende for at de skal lære seg å svømme. Å kunne svømme er en meget viktig ferdighet: En svømmedyktig person kan berge både eget og andres liv. I læreplanen for kroppsøving heter det at elevene skal være trygge i vann og være svømmedyktige etter 4. årstrinn. Kompetansemålet etter 7. årstrinn er at eleven skal kunne utføre grunnleggende teknikker i svømming på mage, rygg og under vann. Det målet du skal jobbe med i svømmeopplæringen, er kompetansemålet etter 10. årstrinn: Kunne svømme på mage og rygg og dykke. Disse målene kan bli svært vanskelige å nå for de av dine medelever som ikke svømmer ved andre anledninger enn i skoletiden. Svømming er nok en særlig utsatt aktivitet. Det lettere å skaffe lærebøker enn å bygge, drive og vedlikeholde et svømmebasseng. Men det er lettere å gjøre det godt på skolen i svømming, norsk og andre aktiviteter dersom en lærer mye om disse tingene hjemme. Konklusjon: Skolen kan ikke nedprioritere svømmeopplæringen i så stor grad at elevene ikke har mulighet til å nå de kompetansemålene som er satt for trinnet.

Støy og dårlig inneklima

Vi er to jenter på ungdomsskole, som reagerer på ekstremt dårlige forhold i klasserommet vårt. Pga. oppussing av skolen har bygningsarbeiderne satt plast over vinduene våres, noe som gjør at vi ikke kan lufte. Dermed blir vi så plaget av stank, hete og dårlig luft at vi i enkelte timer får fri eller må skifte klasserom, dersom det er mulig. Ellers blir vi mye plaget av bråk, og støv som kommer inn gjennom sprekker i vinduene. Et par av elevene i klassen har klaustrofobi, og blir sterkt plaget av den innestengte luften, og får pustevansker. Vi vil bare vite hvilke rettigheter vi har for å kunne få det bedre.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Det ser ut til at det fysiske læringsmiljøet på skolen deres er uholdbart. Elevene har sin egen ”arbeidsmiljølov” (opplæringsloven kapittel 9a). Dere kan rette en klage til rektor. I opplæringsloven § 9a-2 (Det fysiske miljøet) heter det:

(…) Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Det taler til deres og skolens fordel at de miljømessige forholdene vil bli bedre etter oppussingen, men når forholdene er slik dere beskriver bør kommunen sørge for alternative lokaler under oppussingen.

Det er flott at dere engasjerer dere i kampen for et bedre skolemiljø. Opplæringsloven § 9a-5 omhandler ”elevdeltaking i skolemiljøarbeidet”:

Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna.

Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane.

Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene.

Prestasjonsangst og tilrettelegging ved muntlig eksamen

Hva slags krav kan en elev som sliter med svært høy prestasjonsangst stille i henhold til en muntlig eksamen?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

For en elev med prestasjonsangst kan eksamen, og ikke minst muntlig eksamen være en ekstrem belastning. Prestasjonsangsten vil fort bli så hemmende at eleven ikke får vist hva hun kan. Det finnes retningslinjer for tilrettelegging ved eksamen i videregående skole (rundskriv SUE/Vg-96-008) . Eleven må ha en sakkyndig uttalelse som dokumenterer at hun har spesielle behov eller ulike vansker/funksjonshemninger som nødvendiggjør særskilt tilrettelegging ved prøver og eksamen. Slik uttalelse kan lages av: Lege, psykolog, logoped/spesialpedagog, m. fl. Uttalelsen må gi en utførlig beskrivelse av vansken/funksjonshemningen og av hvilke tiltak som er nødvendige under eksamen. Rektor fatter vedtak om det er grunnlag for særskilt tilrettelegging ved eksamen etter søknad fra eleven. I tvilstilfeller kan rektor rådføre seg med PPT. Aktuelle tiltak må være egnet til å utlikne elevens problem så langt det er mulig, slik at hun får mulighet til å vise sin helhetlige kompetanse ut i fra målene i læreplanen. For en elev med sterk prestasjonsangst kan det for eksempel være aktuelt med skriftlig eksamen i stedet for muntlig, dersom dette er mindre angstskapende.

Assistentoppfølging i SFO

Datteren min har autisme. Hun har et enkeltvedtak på 6 timer spesialundervisning, og 18 timer oppfølging med assistent. Betyr dette at skolen er ikke forpliktet til å gi henne assistentoppfølging i SFO? Hvis ikke, har vi noen rettigheter for å få en person til å passe på henne i SFO? Jeg husker at det sto tidligere i opplæringsloven at elever har rett til å gå på SFO frem til 7.klasse. Er denne retten tatt bort? (Jeg finner det ikke i opplæringsloven nå).

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Opplæringsloven § 13-7, Skolefritidsordninga fastslår at elever med særskilte behov har rett til skolefritidstilbud til og med 7. årstrinn. Videre heter det at:

Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå, og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

Hvis skolefritidsordningen er knyttet til skolen, er rektor vanligvis leder. Uansett om Skolefritidsordningen drives av skolen, bydelen eller lignende har hun rett på den oppfølgingen hun trenger: Omsorg, tilsyn og gode utviklingsvilkår. Skolen kan med andre ord være forpliktet til å gi datteren din en assistent på skolefritidsordningen!

Gir skjev kjønnsfordeling adgang til å opprette gutteklasse?

Vår sønn skal begynne i en skole hvor det forløpig er opprettet en ren gutteklasse og to sammensatte klasser. Det er sterk overvekt blant av gutter på trinnet. Forslaget fra skolen er en inndeling i tre grupper, hvorav en ren guttegruppe:

Argumentasjonen fra skolen er at det er for få jenter til at de kan splittes i tre grupper. Vår gutt har havnet i den rene gutteklassen som vi synes er et kaldt gufs fra fortidens praksis. For at guttene i den rene guttegruppen skal utvikle sosial kompetanse til jenter, er daglig samhandling og kommunikasjon en forutsetning, eller hva? Vi mener at en bedre løsning hadde vært å fordele jentene jevnt mellom gruppene slik at hver gruppe fikk 6 jenter og 14 gutter.

Vi har studert opplæringsloven, spesielt paragraf 8-2 :

”Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør”.

I tillegg har vi lest informasjons- og veiledningsheftet ”Om organisering av opplæringen” [Læringssenteret, 2004]. Unntaket til ”til vanleg” er i følge veiledningen:

” I kortere tidsperioder kan likevel andre enn det nevnte prinsippet legges til grunn for gruppeinndelingen, ut fra prinsippet om tilpasset opplæring.”

I vår situasjon er det verken snakk om tilpasset opplæring eller for en kortere periode. Spørsmålet vi ønsker svar på er da: Hvilke lover/paragrafer kan skolen benytte for å rettferdiggjøre denne kjønnsbaserte inndelingen? Vi ønsker å være så godt forberedt som mulig før vi klager og håper på gode råd. På forhånd takk.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Det ser ut til at dere er meget godt forberedt til en eventuell klage! Dersom fordelingen er skjev mellom gutter og jenter i en gruppe må skolen ta hensyn til dette i opplæringen, slik at både gutter og jenter får et tilpasset opplæringstilbud. Vi kan ikke se at det finnes lover og paragrafer som kan forsvare basisgrupper basert på kjønn. Rene guttegrupper kan vanskelig forsvares ut i fra opplæringsloven, med mindre det ikke finnes jenter på samme alder på den aktuelle skolen, men det er jo ikke tilfelle i denne saken. Opplæringsloven gir anledning til at det i noen sammenhenger blir organisert grupper av elever etter kjønn (noen timer per uke), men dette betyr på ingen måte at det er anledning til å etablere permanente gutte eller jentegrupper. Hvis skolen ønsker en jevnere fordeling mellom kjønnene, kan den vurdere aldersblanding (dersom jentene er sterkere representert på de andre trinnene). Skolen bør uansett ta dere foreldre med på råd i denne saken. Dersom dere ikke kommer til enighet med skolen, kan dere ta opp saken med skolekontoret i kommunen, eventuelt med utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Dere har en sterk sak!

Tilbud til voksne med lærevansker

Jeg har lest litt på sidene deres om lærevansker og tilpasset opplæring i grunnskolen. Det ser ut til at dagens pedagogikk er kommet noe lenger enn for 20 år siden, og jeg sitter da med følgende spørsmål: Hva med de som hadde store lærevansker for 20 år siden som ikke fikk noe tilbud om tilpasset opplæring? Disse er i dag mellom 30-40 år og har problemet fremdeles. Kan dere si noe om det finnes tilbud til voksne med lærevansker, som gjerne henger etter i samfunnet fordi de ikke klarer å ta til seg riktig og nok informasjon. Finnes det noen mulighet til å få spesial tilpasset undervisning i selvvalgte tema/fag? Finnes det institusjoner, skoler, eller internater der det er mulig å ta ett eller to år under total veiledning (mange av disse menneskene er i dag helt bortgjemt og veldig usikre med dårlig selvbilde)?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Skolen har påført mange voksne store psykiske sår som følge av mistilpasset opplæring opp gjennom årene. Elever som har vært annerledes, som har hatt betydelige lese- og skrivevansker, som har hatt lærevansker av ulike slag, har i mange tilfeller vært utsatt for psykisk vold i offentlig regi. Ja, det finnes tilbud for voksne som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring. Disse tilbudene er hjemlet i opplæringsloven § 4 A ”Opplæring spesielt organisert for vaksne”. Tilbudene er ment for både elever med og uten lærevansker. I opplæringsloven § 4 A er følgende av særlig interesse:

4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne

Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.

4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område

Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.

4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne

Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er fødde før 1. januar 1978. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første leddet.

I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen.

Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.

Kan vi kreve penger til privatlærer?

Vår sønn 15 år m/ADHD har ikke mottatt tilrettelagt undervisning på bostedsskolen, men i stedet blitt sendt til spesialskole. Nå skal han snart tilbake til bostedsskolen igjen og vi er fortvilte! Vi har oppfordret skole om individuell opplæringsplan (IOP), men ikke fått noe svar (PPT har sendt brev og begrunnelse i april 2005).

I mangel av IOP (heller ingen planlagte tiltak rundt opplæringen) har vi nå kontaktet privatlærer. Vi kan ikke vente i 3 mnd på tilrettelegging, han går nå i 10. klasse!

Kan vi kreve kostnaden for privatlærer dekket av bostedsskolen? Det foreligger pedagogisk rapport som forklarer behovet og oppfordringer fra PPT om spesialundervisning, samt uttalelse fra BUP som understøtter dette, men ingenting blir gjort!

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Skolen kan velge å se bort fra PP-tjenestens sakkyndige vurdering, men i slike tilfeller har vedtaksorganet en begrunnelsesplikt. Vedtaksorganet (rektor eller skolekontor) må da begrunne hvordan eleven like fullt vil få et forsvarlig opplæringstilbud. Skolen kan ikke bruke økonomiske begrunnelser.

Hvis PPT har gitt tilråding om spesialundervisning, skal det lages en IOP som viser mål, innhold og hvordan spesialundervisningen skal drives. Spesialundervisningen skal utformes i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven og det skal legges stor vekt på deres syn (opplæringsloven §5-4). I dette tilfellet ser det ikke ut til at skolen har tatt opplæringsloven på alvor. Etter opphold på spesialskoler blir det vanligvis lagt ned mye arbeid i forhold til tilbakeføringen til bostedsskolen. Spesialskolen vil ofte bistå i denne prosessen. Bostedsskolen kan ikke fraskrive seg ansvaret for eleven.

Skolen er ansvarlig for å gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Skolen må følgelig sette av de ressurser som trengs. Dersom dere går til sak mot skolen for brudd på opplæringsloven, kan det jo tenkes at dere får refundert utgifter til privatlærer, men det kan jo bli en lang og usikker affære. I første omgang bør dere benytte dere av de muligheter som finnes uten å gå til rettslige skritt. Dersom dere ikke kommer noen vei med skolen kan dere kontakte skolens administrative og politiske overordnede, som bør kunne få skolen på bedre tanker. Dere kan også rådføre dere med tilsynsmyndighetene, det vil si utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen.

Fysisk skolemiljø

Vi er en klasse på ungdomsskolen. Problemet vårt er at skolen vår er ganske gammel, og at det har ikke blitt noen stor oppussing for å holde skolen fin, så det oppstår masse problemer:

1) Vannlekkasje fra taket: Det drypper vann inn hele veien, og slik har det holdt på siden julen 2004. Vannet drypper og drypper. Bøttene som står under der det lekker blir fulle på 1-2-3. Dette har en prøvd å fikse på, men det er nytteløst.

2) Deler av taket detter ned, så det er ikke så koselig å gå der akkurat. Plutselig får du en del av taket i hodet. Det dreier seg ikke bare om små deler, men deler på ca 1 meters lengde og 30 centimeters bredde.

3) Ventilasjonsanlegget virker ikke, så konsentrasjonen i timene er på bunn. Det er derfor grenser for hva vi klarer å få med oss i timene.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Mye har blitt gjort for å vedlikeholde og pusse opp norske skoler de siste årene. Slike forhold som dere beskriver er dessverre fortsatt hverdagen for en del elever. Det er viktig at dere tar opp disse uheldige forholdene med skolens ledelse. Opplæringsloven er klar på at skoleledelsen er forpliktet til å gjøre noe med de fysiske sidene ved elevenes læringsmiljø. For alle elever, men ikke minst for funksjonshemmede, astmatikere og kronikere er det betryggende at opplæringsloven nå gir retningslinjer for det fysiske skolemiljøet. I opplæringsloven §9a-2 heter det at:

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimelig tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det vart gjort enkeltvedtak.

Denne bestemmelsen fastslår at dere har en rett til et læringsmiljø som fremmer helse læring og trivsel. Dere bør konfrontere rektor med disse uheldige sidene ved det fysiske læringsmiljøet og kreve at han/hun gjør noe for å få rettet på forholdene. Skolen har en dokumentasjonsplikt i forhold til ivaretakelse av elevenes helse, trivsel, sikkerhet og læring. Det er mulig å klage på vedtak som blir gjort, eller skulle vært gjort etter reglene i forvaltningsloven. Lykke til!

Litteratur:

Opplæringslova § 9a. Elevane sitt skolemiljø. URL: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-011.html

Spesialundervisning for elev med store lese- og skrivevansker

Jeg har en sønn på snart 14 år som går i 9. klasse, med store lese- og skrivevansker. I våres hadde vi drøftingsmøte med kontaktlærer, spesialpedagog, rektor og PPT for å forberede og diskutere spesialundervisningen og tilretteleggingen for inneværende skoleår. I 8. klasse var det 2-lærer i 3 av 5 norsktimer og 2 av 3 engelsktimer. Delvis har han vært ute i gruppe i engelskundervisningen, og han har hatt leseøvinger 3 dager i uken a ca 15 minutter. På møtet var hele gruppen meget positive, og uttrykte klart at sønnen min hadde behov for spesialundervisning, og at dette burde utvides til 3 av 3 engelsktimer, og 3 av 3 norsktimer. I tillegg lovte de at de skulle få i stand opplæring i bruk av PC. Hva skal man med en PC, hvis man ikke får opplæring i bruken? Jeg forlot møtet meget lykkelig og delvis forbauset over skoleetatens imøtekommenhet.

3 måneder senere mottar jeg vedtak for spesialundervisningen (selvfølgelig uten noe timetall) og grovskisse for IOP. Det skrives at vedtaket er i samsvar med den sakkyndige uttalelsen og tilrådingen fra PPT. I grovskisse for IOP står det at det er behov for 2-lærer i alle norsk og engelsktimer, og opplæring i PC-bruk er selvfølgelig utelatt. I PPTs tilråding står det at de finner at eleven får et likeverdig opplæringstilbud når spesialundervisningsopplegget gis med den omfangs-, innhold og organiseringsbeskrivelse som skolen har utarbeidet i grovskissen til en individuell opplæringsplan (Hos oss har kommunen delegert beslutningsmyndigheten på slike saker til rektorene). På dette tidspunkt velger jeg å overse dette med PC-opplæringen, jeg må vel være fornøgd med at han får to-lærer i alle norsk og engelsktimene.

Ved skolestart mottas den endelige IOP-en. Her er det tolærertilbudet redusert til 2 av 3 norsktimer, og 2 av 3 engelsktimer, og selvfølgelig uten begrunnelse (det gis fortsatt tilbud om gruppeundervisning i deler av engelskundervisningen). En reduksjon på 33%. Er det virkelig mulig? Jeg nekter nå å underskrive IOP-en, dette stemmer jo ikke med lovnadene.

Foreløpig begrunnelse er at ingen får det de har behov for, og at han likevel får det han har behov for innenfor de tildelte timene. Med en reduksjon på 33% kan det ikke være mulig. Nå har jeg faktisk mistet tilliten til systemet. Jeg vet at kommuneøkonomien er vel anstrengt, men det kan da umulig være god nok grunn? Skal snart på møte med de berørte parter, men vil gjerne ha noen gode råd i forkant. Mener jeg har en sterk sak, eller er jeg på ville veier?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Det er ikke mulig si om eleven vil få et forsvarlig opplæringstilbud med den spesialundervisningen du beskriver. Til det vet vi for lite om elevens behov, kvaliteten på spesialundervisningen og kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet.

Eleven skal, som alle andre elever, uansett kommuneøkonomi, ha et forsvarlig og likeverdig utbytte av opplæringen. Skolen kan ikke begrunne et opplæringstilbud som ikke er forsvarlig med dårlig kommuneøkonomi. Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste som gjennom sin sakkyndige vurdering skal beskrive det forsvarlige opplæringstilbudet, realistiske opplæringsmål og lærevanskene til eleven. Den sakkyndige vurderingen er rådgivende, men dersom vedtaket avviker fra tilrådingen har vedtaksorganet (f. eks rektor) en særlig begrunnelsesplikt. I denne begrunnelsen må vedtaksorganet beskrive hvordan eleven like fullt vil få et forsvarlig opplæringstilbud.

Dersom eleven har store lese- og skrivevansker, kan det også i mange tilfeller være nødvendig med spesialundervisning også i andre fag enn norsk og engelsk. Uansett diagnose, vil det alltid være utbyttet av opplæringen som skal virke bestemmende for omfanget av spesialundervisningen.

I opplæringsloven § 5-4 står det at:

Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.

Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

Skolen skal ikke bare legge fram en individuell opplæringsplan som foreldrene skriver under uten å ha vært med i prosessen med å beskrive spesialundervisningen. Dersom dere som foreldre ikke kjenner dere sikre på at den individuelle opplæringsplanen vil gi et forsvarlig opplæringstilbud, bør dere be skolen om nødvendig dokumentasjon. I mange tilfeller vil elever som mottar spesialundervisning være avhengige av omfattende tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. Dersom den individuelle opplæringsplanen avviker fra sakkyndig vurdering og du kjenner deg usikker på om opplæringstilbudet vil bli forsvarlig, bør du vente med å skrive under. Vis til at skolen er forpliktet til å involvere deg og din sønn når spesialundervisningen skal utformes. Kvaliteten på spesialundervisningen kan også være sterkt varierende. Et nært samarbeid mellom skole og hjem kan bidra til å sikre at eleven får det opplæringstilbudet han skal ha.

Du har klagerett på vedtaket om spesialundervisning (klagefrist). Klagen skal stiles til den som har fattet vedtaket. I klagen må det være en begrunnelse for hvorfor du ikke er fornøyd med vedtaket. Dersom du ikke får medhold eller bare delvis medhold i klagen, skal saken sendes til Fylkesmannen (utdanningsavdelingen). Fylkesmannen kan gi fullt medhold, delvis medhold, avslå klagen eller oppheve vedtaket og sende saken til ny behandling.

Det kan synes uheldig at vedtaket om spesialundervisning bygger på en grovskisse, og ikke en endelig IOP. Det vil jo være vanskelig å klage på vedtaket dersom du ikke helt vet hvordan spesialundervisningen vil bli. Vedtaket bør også angi timetall, slik at du har anledning til å klage på omfang.

Sterkt tunghørt

Hei jeg har en sønn som er sterkt tunghørt, bruker høreapparater på begge ører. Han skal begynne i 1. klasse høsten 06, slik situasjonen er i dag bruker han tegnspråk som sitt førstespråk, jeg lurer på hvilke rettigheter han har i forhold til skolestart i en vanlig hørselsklasse.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Alle elever har rett til tilpasset opplæring etter evner og forutsetninger. Sønnen din kan ha rettigheter i forhold til tegnspråkopplæring, men kommunen kan bestemme at denne opplæringen skal foregå på en annen skole enn bostedsskolen. Opplæringslova § 2-6 handler om tegnspråkopplæring i grunnskolen:

Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

For å planlegge skolestart og videre tiltak rundt sønnen din kan det være hensiktsmessig å opprette en ansvarsgruppe. I ansvarsgruppen kan det i tillegg til foresatte (og etter hvert eleven) sitte representanter fra skolen, PPT, helsestasjon etc. Det kan også være lurt å ha med en audiopedagog i en slik ansvarsgruppe.

Dersom du ønsker tegnspråkopplæring og opplæring på tegnspråk for din sønn, må Pedagogisk-psykologisk tjeneste gjøre en sakkyndig vurdering av dette behovet. I tillegg til tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen kan det noen ganger være nødvendig med spesialundervisning for å sikre et forsvarlig utbytte av opplæringen. Dersom du mener at det er behov for særlige tiltak i forbindelse med skolestart, kan det være naturlig å henvende seg til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for en vurdering av behov for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal i sin sakkyndige vurdering beskrive det forsvarlige opplæringstilbudet. I tillegg til oppfølging fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste og audiopedagog, kan det være aktuelt å søke veiledning fra kompetansesentre i forhold til tilrettelegging på skolen.

Kvaliteten på spesialundervisningen

Min sønn på 11 år har tatt WISC-R test hos PPT. Den viste en forskjell på 40 poeng, noe som kan tyde på hemisfære-asymmetri. Den svake siden er venstre hemisfære. Han har fått avslag på henvisning til BUP og avslag på henvisning til spesialskole for testing, vi har nå søkt om nevrologisk utredning! Han skal få 13 timer i uken med spesialtilpasset opplæring til neste skoleår, det vil si 9 timer med spesialpedagog og 3 timer med sosial lærer. Hovedsakelig i de fagene han er svakest og hvor læringsevnen hans er minst! Er dette et godt nok tilbud for han? Skolen skal drive spesialopplæring «ut fra skolens totale resurser», slik står det i enkelt vedtaket som skolen har gjort i vår sak. Skal ikke de elevene som får spesialopplæring være sikre på at de får det tilbudet som er til beste for dem? Eller kan vi risikere at de vil få et dårligere tilbud vis skolens økonomi er dårlig? Min sønn har flere venner og trives i klassen sin. Til neste skoleår vil han for det meste sitte i en liten gruppe (to elever) og ha liten kontakt med resten av klassen, er dette så lurt når han kan stå i fare for å miste den gode kontakten som han har med klassen?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Jeg har ikke nok opplysninger til å ta stilling til om 13 timer spesialundervisning er nok. Slike vurderinger gjøres av Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Behovet for spesialundervisning må vurderes ut fra elevens utbytte av den ordinære opplæringen (ikke ut fra resultatet på WISC eller nevrologisk utredning). Opplæringsloven § 5-1 sier at elever som ikke har eller ikke kan få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste lager sakkyndig vurdering som blant annet skal beskrive lærevanskene til eleven, realistiske opplæringsmål og det forsvarlige opplæringstilbudet.

Kvaliteten på opplæringstilbudet vil kunne vurdere fra læringsgruppe til læringsgruppe og fra skole til skole. Et ikke forsvarlig opplæringstilbud (et lovbrudd) kan under ingen omstendigheter legitimeres med at skolen har dårlig økonomi. En rekke andre faktorer enn skolens økonomi virker inn på kvaliteten på opplæringstilbudet, slik som lærerforusetninger, skolekultur og læringsmiljø. Dersom dere får avslag på den spesialundervisningen dere har søkt om, kan dere klage på vedtaket til kommunen, og ved avslag evnentuelt fylkesmannen. Fylkesmannen kan pålegge skolen å gi eleven den spesialundervisningen det er søkt om.

Tilhørigheten til basisgruppen kan bli svekket dersom hele spesialundervisningen blir organisert utenfor den ordinære opplæringen. Dette er et dilemma som kan løses ved at en større del av spesialundervisningen foregår i tilknytning til ordinær opplæring. Det er viktig at både du og sønnen din blir involvert i disse spørsmålene! I opplæringsloven § 5-4 står det at spesialundervisning: «så langt råd er, skal formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn». Alt for ofte er eleven og foreldrene passive i planleggingen av spesialundervisningen.

Hvilken hjelp har eleven krav på?

Jeg er lærer, så disse vanskene ikke er ukjent for meg: Jeg har ett spørsmål jeg ikke finner svar på. En elev i 5. klasse kan verken lese eller skrive. Hvilken hjelp kan denne eleven få/ha krav på. Hvordan skal foreldrene forholde seg til skolen?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Eleven kan få spesialundervisning og tilpasset opplæring, slik at han får et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. Spesialundervisningen kan innrettes mot å utvikle lese- og skriveferdigheter, men også til å gjøre det mulig å få et forsvarlig utbytte i fag som krever lese- og skriveferdigheter. Lese- og skriveopplæringen bør utføres av en lærer med kompetanse på lese- og skrivevansker, for eksempel en spesialpedagog.

Elever som ikke har eller ikke kan få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning (opplæringsloven §5-1).

Opplæringsloven §5-4): Foreldrene kan kreve at skolen gjør de undersøkinger som er nødvendige for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning, og eventuelt hvilken opplæring eleven trenger. Undervisningspersonalet skal vurdere om eleven trenger spesialundervisning, og melde fra til rektor når slike behov er tilstede (…). Dette betyr at foreldrene må kreve at skolen kartlegger elevens utbytte av opplæringen. Denne kartleggingen skal ikke bare omfatte selve lese- og skriveferdighetene, men også utbyttet av de ulike skolefagene. Hvis utbyttet av opplæringen ikke er forsvarlig må skolen iverksette tiltak som gir et forsvarlig utbytte. Hvis disse tiltakene ikke kan realiseres innenfor det ordinære opplæringstilbudet, må pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjøre en sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning.

Foreldrene (og skolen) må aldri akseptere at eleven ikke får et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud!

Spesialklasse eller vanlig klasse?

Jeg har fått et fosterbarn som har gått på spesialskole. Han har der alltid hatt eget klasserom med en lærer. Jeg vil nå at han skal begynne i vanlig klasse fra høsten av og bli tatt ut i enkelttimer som andre barn. Skolen baserer seg på rapporter fra spesialskolen og sier dette ikke går. Mitt spørsmål er da hvem som har det siste ordet: Er det jeg som mor, eller er det rektor på skolen. Jeg har prøvd å snakke med mange, men ingen er sikre på det? Jeg ønsker svar da dette er viktig for meg.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Skolens formålsparagraf (opplæringsloven § 1-2) sier at alle elever har rett til en opplæring som er i samsvar med evner og forutsetninger. Du oppgir ikke hvorfor fosterbarnet ditt har gått på en spesialskole, om det er på grunn av faglig og/eller sosial tilkortkomming. Gitt at det er mulig å gi barnet ditt et forsvarlig opplæringstilbud på en vanlig skole, må han så absolutt tilhøre en vanlig gruppe.

I utgangspunktet har, som det står i opplæringsloven, § 8-2 alle elever rett til å tilhøre en gruppe:

Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør (…).

Selv om spesialskoleloven ble avskaffet på midten av 70-tallet, gir den nåværende opplæringsloven, som kom i 1999 fortsatt en liten åpning for alternative organiseringsformer med uttrykket ”skal til vanleg ikkje skje (…)”.

Ved skifte av opplæringstilbud må den nye skolen støtte seg på opplysninger fra tidligere skoler for å kunne ta imot nye elever på en best mulig måte. Dersom eleven har hatt spesialundervisning er det naturlig at det blir foretatt en ny sakkyndig vurdering for å finne ut om dette behovet fortsatt er tilstede. Den nye skolen kan ikke på bakgrunn av rapporter fra spesialskolen fastlå med sikkerhet hvorvidt eleven kan gå i en vanlig klasse eller ikke. Pedagogisk-psykologisk tjeneste foretar slike vurderinger. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til lærevanskene til eleven og beskrive det forsvarlige opplæringstilbudet. Det er viktig at dere som fosterforeldre gjør det klart at dere ønsker at eleven skal gå i en vanlig klasse. Opplæringsloven § 5-4 sier at:

Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.

Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

Før det blir gjort vedtak om spesialundervisning har dere, som nevnt over, rett til å uttale dere. Det er svært viktig at skole og hjem samarbeider til elevens beste. Det er foreldrene som søker om spesialundervisning. Derfor vil det, som regel være slik at om eleven og foreldrene til eleven ikke ønsker seg spesialundervisning, så må skolen finne fram til andre organiserings- eller tilpasningsformer.

Med forbehold om at elevsiden.no mangler vesentlige opplysninger (har dere status som foreldre, hvor store er problemene til eleven, hvilke evner og forutsetninger har bostedsskolen? etc.), kan det synes som dere har en sterk sak. Hvem har siste ord? Når det blir gjort vedtak om spesialundervisning som avviker fra sakkyndig vurdering må skolen/kommunen begrunne hvordan eleven like fullt vil få et forsvarlig opplæringstilbud. I ytterste konsekvens kan dere som foreldre anke eventuelle vedtak fra kommunen/rektor til utdanningsavdelingen under fylkesmannen som kan, om dere får medhold, overprøve enkeltvedtaket.

Vente på spesialundervisning?

Takk for tidligere god hjelp og informasjon ! Sender noen nye spørsmål da jeg føler at vi fremdeles ikke får tilstrekkelig hjelp av skolesystemet! Når nå sønnen vår er ferdig med 4. klasse og har begynt sin første uke i 5 klasse, ser vi at ingen ting av løftene om spesialundervisning er kommet på plass! Klassestyrer nevner at hun ikke har fått noen ekstra ressurser, og klarer derved ikke å følge opp sønnen vår som forventet. Spesialpedagog er forventet å komme om 3 MÅNEDER!!! Dette mener vi som foreldre ikke er holdbart. Tidligere klassestyrer har brukt masse tid sammen med oss foreldre å bygge opp selvtillit og kompetanse hos gutten vår etter at han endelig fikk diagnose og medisinering for 2 år siden. Vi er nå redde for at denne selvtilliten blir rasert og at skolen setter han langt tilbake både når det gjelder ordinær undervisning og sosial kompetanse.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Det kan og bør ta litt tid før spesialundervisningen er på plass, blant annet fordi spesialundervisningen må planlegges, men dette er nok på grensen av hva som er rimelig tid! Selv om det tar tid å planlegge innholdet i spesialundervisningen og å få spesialundervisningen i gang, betyr dette på ingen måte at eleven i mellomtiden ikke skal ha et forsvarlig opplæringstilbud. Formålsparagrafen sier at elevene skal ha en opplæring som er tilpasset evner og forutsetninger. Måneder uten et forsvarlig opplæringstilbud kan være et overgrep mot eleven.

Rett til spesialundervisning?

Jeg har en sønn i 5. klasse som har hatt ADHD-diagnose siden han var 6 år. Han er faglig meget dyktig i alle fag. Enkelte lærere sier de ikke kan huske at de har hatt en så flink elev i klassen tidligere. Han har derfor ikke behov for spesialundervisning fordi han henger etter faglig, og har heller ikke noe ekstra ressurser. Jeg er redd for at gutten får for lite utfordringer på skolen og at han med sin ADHD blir lei, finner skolen kjedelig siden han daglig opplever at han blir bremset i sin nysgjerrighet, lærerne har ikke alltid svar på det gutten lurer på, og jeg som mor bruker mye tid for å søke på f. eks Internett for å finne svar på hans spørsmål og mette hans vitebegjær. Jeg lurer derfor på om gutten kan ha krav på spesialundervisning på sitt eget nivå som altså i dette tilfellet ligger langt over gjennomsnittet. Sosialt sliter han veldig, han blir mer og mer utagerende og sint, kan han ha krav på noe ekstra ressurser for å få sosial trening? Jeg føler at min sønns problemer blir bagatellisert fordi han faglig henger med og ligger foran de andre elevene.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Nei, din sønn har ikke rett til spesialundervisning i forhold til skolefagene! Det gis ikke spesialundervisning i fagene til særlig flinke elever. Skolen må likevel tilpasse opplæringen for de flinkeste elevene, slik at de får utfordringer etter evner og forutsetninger. De faglig flinke elevene skal ikke bremses i sin nysgjerrighet. I noen sjeldne tilfeller kan elever som er faglig (og sosialt) meget flinke bli satt opp et klassetrinn. Hvis sønnen din sliter veldig med det sosiale kan han imidlertid ha rett til spesialundervisning på dette området. Skolen skal drive sosial opplæring og det er klart at dersom utbyttet av denne opplæringen ikke er forsvarlig, kan en vurdere spesialundervisning. Vurdering av behov for spesialundervisning foretas av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Hva kan foreldre kreve i forhold til kartlegging av lesing og skriving?

Jeg har en jente på 11 år som går i 6 klasse. Hun har problemer med hurtighetslesing og leseforståelse, samt i engelskfaget ligger hun endel etter de andre, da hun har slitt med dette hele veien. Hva kan jeg som forelder kreve? De har tatt lesetester på henne, men jeg har ikke fått noe tilbakemelding. Dette skal jeg selvfølgelig ta opp på neste foreldresamtale. Hvilke rettigheter har hun? Hun kan lese men det går ikke fort, hun blir fort trøtt. Engelsk sliter hun med… Gi meg råd tilbake!

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Du kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om datteren din har behov for spesialundervisning og hva slags opplæring hun trenger. Lærerne skal melde fra til rektor når slike behov er tilstede (opplæringsloven § 5-4). Det kan jo tenkes at skolen ikke vurderer datteren din til å ha problemer med lesing og skriving. Uansett: Du skal selvsagt vite om resultatene av kartleggingen. Ta en telefon! Engelsk er ofte særlig problematisk for elever som har kommet kort i lese- og skriveutviklingen fordi språkøret kan være svakt og fordi engelsk skriftlig er betydelig mindre lydlikt enn norsk skriftlig. Datteren din skal ha et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud enten hun har behov for spesialundervisning eller ei.

Dersom du ikke er fornøyd med skolens kartlegging kan du selv henvise datteren din til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for en utredning i forhold til lesing og skriving. Du bør også få undersøkt synet og hørselen til datteren din.

Sønn med Aspergers syndrom:

Vi har en sønn på 12 år som går i 6 klasse. Han har hele tiden slitt både faglig og sosialt på skolen og vi har følt at vi ikke har blitt tatt på alvor. For ca 6 måneder siden fikk han diagnosen Aspergers syndrom. Vi trodde da at skolen ville gi sønnen vår hjelp, men han vandrer bare rundt eller sitter og ikke får til noen ting. Han har vanskelig for å konsentrere seg med normal støy i klasserommet. Vi har søkt skolen om ressurser, men det tar visst sin tid, dessuten skylder de på dårlig økonomi. Vi synes at læreren ikke har nok kompetanse og innsikt i vår sønns problemer på skolen. Han har krav på tilrettelagt undervisning, men vi synes ikke at dette blir fulgt opp. Vi er ganske fortvilet. Hva skal vi gjøre, og hva slags rettigheter har vi /han? Hvor skal vi henvende oss?

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Dessverre er det ofte slik at de som skriker høyest og er mest bevisst på sine rettigheter får mest hjelp. Vi vil derfor råde dere til å sette dere inn rettighetene slik de er beskrevet i opplæringsloven. Dere får kjøpt denne i bokhandelen, dere kan lese om elevenes rettigheter på elevsiden.no, eller dere kan lese opplæringsloven (gratis) på Internett: www.lovdata.no. Det er viktig å føre en konstruktiv dialog med klassestyrer og skolens ledelse. Si fra om at dere er bekymret for sønnens opplæringstilbud. Det kan også være en styrke at dere som foreldre setter dere inn i litteratur om Aspergers syndrom, hvis dere har mulighet til dette.

Skolens sakkyndige instans i forhold til eventuelle behov for spesialundervisning (dersom eleven ikke har et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen til tross for de tilpasninger som er gjort) er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Vi vil minne om at eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør de undersøkelser som er nødvendige for å finne ut om eleven har behov for spesialundervisning (opplæringsloven § 5-4). PPT gjør vurderinger i forhold til elevenes lærevansker og skal beskrive det forsvarlige opplæringstilbudet (i sakkyndig vurdering). Dersom rektor eller skolesjef gjør vedtak som avviker fra PPT’s sakkyndige vurdering må rektor/kommunen begrunne hvordan eleven like fullt vil få et forsvarlig opplæringstilbud. Foreldrene kan klage på enkeltvedtak i forbindelse med spesialundervisning. I noen tilfeller (når klagen til kommunen ikke fører fram og avslaget blir anket) vil slike klager bli behandlet av utdanningsavdelingen til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan instruere kommunen dersom eleven eller foreldrene til eleven får medhold i klagen.

Skolens formålsparagraf fastslår at alle elever har rett til en opplæring som er i samsvar med evner og forutsetninger, dette gjelder også den sosiale opplæringen. Når elever over tid ikke får til noe på skolen, faglig eller sosialt, må dette kunne sies å være et klart brudd på opplæringsloven. Dårlig økonomi kan ikke være et argument for å bryte opplæringsloven. Opplæringstilbudet for elever med særskilte behov skal være forsvarlig og likeverdig med de øvrige elevene. Opplæringstilbudet må til enhver tid være i samsvar med evner og forutsetninger, enten det er snakk om tilpasset opplæring eller spesialundervisning.

Hvis PPT har konkludert med at sønnen deres har behov for spesialundervisning skal det utformes en individuell opplæringsplan (såkalt IOP). Eleven og foreldrene til eleven skal være aktive i forbindelse med utformingen av denne (jf opplæringsloven § 5-4). IOP skal beskrive mål for, innholdet og hvordan spesialundervisningen skal drives.

Skolens kompetanse i forhold til Aspergers syndrom vil kunne variere mye. Selv om diagnosen er forholdsvis ”populær” vil få lærere ha kjennskap til Aspergers syndrom. I tilfeller hvor skolen ikke har nødvendig kompetanse kan de søke veiledning hos PPT, utadrettede tjenester (gir veiledning på skolen), de som har utredet eleven eller kompetansesentra som har særlig kjennskap til autisme og Aspergers syndrom. I alle tilfeller må skolen sette seg inn i hva som kjennetegner elever med disse trekkene og hvilke tiltak som er aktuelle. Uansett er det viktig at skolen er seg bevisst at elever med Aspergers syndrom er like forskjellige som alle andre og at diagnosen ikke gir noen standardoppskrift i forhold til hvordan skolen skal forholde seg.

Sønn med dysleksi? Hvor kan jeg henvende meg?

Jeg har en sønn på ti år som jeg tror lider av dysleksi. Jeg lurer på hvor jeg kan henvende meg, da jeg ikke får noen respons fra skolen.

Svar (elevsiden.no: Odd Ivar Strandkleiv):

Opplæringsloven § 5-4 er klar på dette:

Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades (…).

Spesialundervisning vil ofte være nødvendig for elever med dysleksi. Det kan, i dette tilfellet se ut til at skolen har forsømt seg i forhold til sin undersøkelsesplikt.

Dersom du ikke kommer noen vei med skolen, kan du selv henvise sønnen din til den lokale PP-tjenesten (PPT) for å finne ut om han har dysleksi og om han har rett til spesialundervisning. PPT kan gjøre en sakkyndig vurdering for finne ut av lærevanskene til sønnen din. PPT skal også beskrive hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud.

Du kan også henvende deg til private utredere, men dette koster penger, og du kan risikere å måtte betale mye for en utredning av slett kvalitet.