Skolen er forpliktet til å hjelpe elever som sliter faglig, personlig eller sosialt. Støtteapparatet kan bestå av sosiallærer/rådgiver, skolens ledelse og enkeltlærere. Hele skolen bør være opptatt av å gi nødvendig støtte til elevene. Skolen er også tiltenkt en sentral rådgivende rolle i forhold til å informere om mulighetene for videre utdanning og yrke for elevene.
elevsiden.no 2017: Odd Ivar Strandkleiv
Forskrift til opplæringsloven § 22-2 Sosialpedagogisk rådgivning
Skolen harforpliktelser til å støtte elever som sliter faglig, sosialt eller psykisk med nødvendig sosialpedagogisk rådgivning:
Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.
Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å:
- klarleggje problem og omfanget av desse
- kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen
- finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse.
Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem.
Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.
I grunnskolen er det ved siden av kontaktlærer rådgiver (ungdomsskolen) eller sosiallærer (barneskolen) som spiller nøkkelrollen i forhold til elever som sliter med å finne seg til rette i opplæringen. Hovedansvaret for at elevene faktisk får tilbud om rådgivning ligger hos klasseforstander og skolens ledelse. Skolen har gjerne et støtteapparat som kan bistå klasseforstander med å legge forholdene til rette for enkeltelever. Skolen må som hovedregel ha prøvd ut tiltak som kan avhjelpe faglige, sosiale eller personlige problemer hos enkeltelever før den i samråd med foresatte søker råd hos, eller henviser til hjelpeinstanser utenfra, slik som Pedagogisk-psykologisk tjeneste eller Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup).
Det er viktig at eleven og foresatte til eleven er med i prosessen rundt arbeidet med å legge forholdene til rette når det oppstår spesielle behov i skoletiden. Bestemmelsen (forskrift til opplæringsloven § 22-1) gir klar beskjed om at skolen har et ansvar som omfatter mer enn elevenes faglige fungering.
Forskrift til opplæringsloven 22-3. Utdannings- og yrkesrådgiving
I forhold til valg av utdanning og yrke spiller skolen en viktig rolle gjennom å opplyse elevene om hva slags muligheter som finnes og hvilke alternativer som er realistiske. Opplæringsloven, forskrift § 22-3 slår fast at:
Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv.
Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til:
- rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning
- oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land
- oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy
- informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar
- opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar.
Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå 8.-13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess.
Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen.
Denne rådgivningen må gi informasjon om utdannings-, yrkes- og arbeidsmarked. Det legges opp til at eleven gradvis utvikler kunnskap som gjør det mulig å ta selvstendige valg for videre karriere. Opplæringsloven understreker viktigheten av at disse valgene tas uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller.
Skolen må sørge for at opplæringen styrker elevene i forhold til å møte utfordringer i framtidig utdannings- og arbeidsliv. I tillegg til praktiske og teoretiske ferdigheter må skolen gi elevene en oversikt over hva slags muligheter som finnes, slik at elevene blir i stand til å velge i samsvar med evner og interesser.
Litteratur:
Opplæringslova med forskrifter. Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving. URL: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_24#%C2%A722-1