Hvordan vi har det er et grunnleggende spørsmål for alle mennesker. Også elevene bærer preg av og er opptatt av dette spørsmålet. Skolen opptar en stor del av elevenes tid og det er derfor grunn til å anta at skolen kan bidra positivt til elevenes lykke, velvære og livskvalitet. Hva er lykke? Hva kan skolen gjøre for å bidra til elevenes lykke?
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv
Psykologien har tradisjonelt konsentrert seg om hvorfor folk er ulykkelige, engstelige og deprimerte, om fravær av psykisk helse. Først i de seneste tiårene har forskerne fattet interesse for lykke eller subjektivt velvære, men de har forsket lite på barn og lykke.
Hva er lykke?
Lykke har tre kjennetegn (Diener 1984). For det første dreier det seg om en subjektiv opplevelse. Vi avgjør ut fra egne kriterier hvordan vi har det. Ytre forhold som helse og økonomi kan virke inn, men er ikke nødvendigvis avgjørende for hvor lykkelige vi er. For det andre pekes det på at lykke er et positivt mål. Det dreier seg ikke bare om fravær av negative faktorer. For det tredje regner en med at vi tar alle sider av tilværelsen med i betraktningen når vi tar stilling til hvordan vi har det.
Positiv og negativ affekt er lykkens følelsesmessige komponenter. Positiv affekt kan eksempelvis dreie seg om at vi kjenner oss entusiastiske, aktive og årvåkne. I slike tilfeller føler vi oss fulle av energi, konsentrerte og engasjerte. Negativ affekt gir tristhet og slapphet. Dette dreier seg om følelser som sinne, avsky, skyld, nervøsitet og frykt. En kan tenke seg at mennesker som over tid har overvekt av positiv affekt er lykkeligere enn mennesker som preges av negativ affekt.
Lykke har også en tankemessig eller kognitiv side. Vi har våre egne standarder for hvordan vi vil ha det, som vi vurderer livet vårt opp mot. Den tankemessige vurderingen tar hensyn til hva vi opplever, og forventer. På bakgrunn av dette gjøres det opp status for hvordan vi har det. Forskerne regner med at barn på samme måte som voksne er i stand til å gjøre slike helhetlige overslag i forhold til hvordan de har det, hvor lykkelige de er.
Hvorfor er noen lykkeligere enn andre?
Noen forskere tar utgangspunkt i at en rekke små og store positive opplevelser skaper lykke. Det gjelder så å si å «samle på» lykkelige øyeblikk. Personer som har mange hyggelige opplevelser blir ut i fra dette synet lykkelige.
Andre tar utgangspunkt i at det er hvordan vi opplever og tolker tilværelsen som er avgjørende for hvordan vi har det, om vi er lykkelige eller ulykkelige (Lyubomirsky og Tucker 1998). Lykkelige mennesker tenker tilbake på hendelser på en positiv måte, de evner å se det humoristiske selv i det tragiske. Ulykkelige finner negative aspekt selv ved positive hendelser: «Ferien gjorde at jeg ble hengende etter på skolen.» Egenskaper ved personen, det vil si måten vi tolker omgivelsene på blir på denne måten avgjørende for hvordan vi har det.
I hvilken grad vi når de målene vi setter oss, om vi holder på med givende og interessante aktiviteter, eller om livet blir slik vi forventer oss, kan også være utslagsgivende for lykke.
Kan lykke være arvelig?
Forholdet mellom arv og velvære ble undersøkt gjennom en studie med eneggede og toeggede tvillingpar i et amerikansk adopsjonsregister. Lykken og Tellegen (1996) fant at lykke for en stor del er genetisk bestemt. De mener at variasjonen i lykke hos voksne er om lag likelig fordelt mellom arv og de unike erfaringene til hvert enkelt individ. Sosioøkonomisk status, ekteskapelig status, inntekt, religiøsitet og utdanning var begrensede bidragsytere til lykke. Mennesker fra økonomisk gode kår ser ikke ut til å være lykkeligere enn de som har mindre å rutte med.
Hva kan skolen gjøre for å bidra positivt til elevenes lykke?
Trivsel og motivasjon avgjør om skolen oppfattes som et positivt innslag i elevenes liv. For elever som ikke har det godt hjemme er det særlig viktig at skolen representerer et lyspunkt i tilværelsen. Skolen har et ansvar for å bidra positivt til elevenes personlige utvikling, trivsel og velvære. Det er viktig at elevene setter seg realistiske mål for det sosiale og faglige læringsarbeidet. Elevenes lykke bør være overordnet faglige resultater. Elevene har behov for å bli sett, lest og forstått.
Selv om måten vi tolker tilværelsen på kan variere, er det viktig at skolen hjelper elevene til å fokusere på mulighetene og det positive i skolehverdagen. Forholdet mellom lærere og elever bør være preget av varme og gjensidig anerkjennelse (likeverdighet). For elever som sliter, faglig, sosialt eller følelsesmessig er det særlig viktig å jobbe med tolkningen og forståelsen av tilværelsen.
Lykke og kompetanseoppfatning
Elevenes kompetanseoppfatning viser en forholdsvis sterk positiv sammenheng med lykke. Særlig er den sosiale kompetansen nært knyttet til hvordan vi har det, men også skolefaglig og fysisk kompetanse viser positiv sammenheng (Strandkleiv 1999). Skolen kan sies å være en kritisk faktor i forhold til elevenes lykke nettopp i forhold til elevenes kompetanseoppfatning. I et samfunn hvor skolen produserer vinnere og tapere kan den vanskelig bidra positivt til elevenes lykke for andre enn de som lykkes faglig og sosialt. Mangelfullt tilpasset opplæring og et vurderingssystem med karakterer gjør at en stor andel av elevene vil oppfatte seg som lite skoleflinke. Skolen må legge til rette for et læringsmiljø hvor alle, uansett evner og forutsetninger kan lykkes faglig og sosialt.
Litteratur:
Diener, E. (1984). Subjective Well-being. Psychological Bulletin. Vol. 95. no. 3. 542-575.
Lyubomirsky, S., & Tucker, K. L. (1998). Implications of individual differences in subjective happiness for perceiving, interpreting, and thinking about life events. Motivation and Emotion. Vol. 22. No. 2. 155-186.
Lykken, D., & Tellegen, A. (1996). Happiness is a stochastic phenomenon. Psychological science. Vol. 7, no. 3. 186-189.
Strandkleiv, O. I. (1999). Subjektivt velvære, indre motivasjon, målorientering, kompetanseoppfatning og klasseromsklima. En empirisk undersøkelse. Hovedoppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.