Mange forbinder autisme med litt originale mennesker som har en til dels ekstrem spisskompetanse innenfor et eller annet sært område. Først og fremst mangler autister evne til å sette seg inn i hvordan andre mennesker tenker og føler og kommer dermed til kort sosialt. Mange autister har lærevansker. Hva er autisme? Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for elever med autisme?
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv
Hva er autisme?
Barneautismediagnosen kan stilles hos barn som har unormal eller hemmet utvikling på minst et av følgende tre områder, før 3-årsalder (ICD-10): Kommunikasjon, sosial utvikling og lekeatferd. Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse av livslang varighet i forhold til kommunikative og sosiale ferdigheter:
Den sosiale kompetansen hos barn med autisme er begrenset. Dette er trolig det sterkeste særpreget hos autistiske barn. I barnehage og skole viser autistiske barn liten interesse for jevnaldrende. De fleste barna har imidlertid en atferd som er overraskende sosial for kortere perioder eller i spesielle situasjoner (Lord og Rutter 1994:572).
Evnen til å kommunisere er høyst variabel hos autistiske barn. Selv om autisme er forbundet med forsinket språkutvikling, er det kvaliteten i kommunikasjonen som er spesiell for disse barna. Samtaler dreier seg som regel om hva barnet selv er opptatt av, som for eksempel når det er lunsj, eller hvor høy du var da du var 14 år. Innholdet i samtalen vil sjelden handle om hvordan andre har det, eller om hva andre er interessert i. Noen autister er snakkesalige, men talen har form av monolog, er gjentagende, monoton og uten flyt (ibid).
Autister har smale interesser og gjentakende atferd. Autistiske barn anvender ofte leketøy på en noe særegen måte. De henger seg ofte opp i uvesentlige detaljer ved lekene i stedet for å leke med dem som andre barn. Det er vanlig med stereotype bevegelser, spesielt med hender og fingre innenfor synsfeltet. Mange av barna er sterkt sårbare for avvik fra daglige rutiner. I forbindelse med måltider kan autisten være avhengig av å drikke av den røde koppen eller ha osten kuttet diagonalt for å komme i gang. Interesser er ofte smale og konsentrerte om begrensede emner, slik som fødselsdatoer og rutetabeller (ibid).
Happé (1994:18) har laget en liste over hva autisme er og ikke er:
- Autisme skyldes ikke kalde foreldre, slik det tidligere ble hevdet i en del fagmiljøer.
- Autisme er en biologisk basert forstyrrelse.
- Autisme er ikke avgrenset til barndommen.
- Autisme er ikke alltid forbundet med ekstreme ferdigheter på avgrensede område
- Autisme finnes på alle IQ-nivåer, men ledsages oftest av generelle lærevansker.
Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for elever med autisme?
Dette er et meget omfattende spørsmål. Utgangspunktet for vellykket tilpasset opplæring er pedagogisk kartlegging, som kan danne grunnlag for realistiske opplæringsmål og fastsettelse av innhold i og organisering av læringsarbeidet. Elever med autisme vil som regel ha et begrenset utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Mange vil være avhengig av spesialundervisning gjennom hele skolegangen. Det er viktig at eleven og foreldrene er med og øver innflytelse på innholdet i spesialundervisningen og hvordan den skal drives.
Opplæring av autister kan foregå ut i fra forskjellige perspektiver og tilnærminger (Baron-Cohen og Howlin 1993):
Atferdsteknikker: Målet kan være å fremme, modellere, eller forme og belønne ønsket sosial atferd. Dette kan dreie seg om ferdigheter som igangsetting og opprettholdelse av samtaler. Andre programmer satser på å fjerne sosialt uønsket atferd gjennom å lære bort grunnleggende regler som: En tar ikke av seg klærne offentlig.
Utdanning av omsorgsgivere: Her er ideen å styrke omsorgsgiveres kunnskap om autisme og lære dem teknikker for å håndtere episoder som måtte oppstå.
Rollespill og problemløsning brukes for å lære nye sosiale ferdigheter. Det kan eksempelvis dreie seg om å lære strategier for å takle erting.
Gruppebehandling: Her kan en anvende spill, rollespilløvelser og modellering. Innlæring av sosial taktikk vektlegges mer enn praktisering av spesielle regler. Slike programmer kan være et godt alternativ til mer rigide atferdsteknikker.
Involvering av normale jevnaldringer: Det har dessverre vist seg vanskelig å opprettholde entusiasmen hos normalbarna.
Kan autister lære å sette seg inn i hvordan andre tenker?
Dette ser ut til å komme «av seg selv» hos normale barn. Baron-Cohen og Howlin (1993) mener en mulighet ligger i å tydeliggjøre hvordan det er vanlig å tenke. Dette gjør en gjennom å lære barn prinsipper som: «Når noen holder en banan opp mot øret er det for å late som en snakker i telefon, og bare på moro». Eller: «Når du har lyst på noe, får du det ikke alltid med en gang». Dette er mer eller mindre avanserte prinsipper for hvordan det er vanlig å tenke og oppfatte situasjoner og forutsetter mentale ferdigheter på minst 3,5 års nivå.
Et overordnet mål for skolegangen må være å bidra positivt til autistiske elevers livskvalitet. Opplæringen må vektlegge innlæring av kunnskaper og ferdigheter som kan komme til anvendelse i det virkelige liv. Det er meningsløst med 1000 timer lesetrening dersom eleven knapt vil forstå noe av det han leser. Autisme kan ikke «repareres» eller trenes bort, selv om noen vil hevde dette. Innholdet i opplæringen må være i overensstemmelse med den generelle delen av læreplanen, selv om mange av målene der kan være vanskelige å nå.
Litteratur:
Baron-Cohen, S., Tager-Flusberg, H. og Cohen, D. J. (red). Understanding Other Minds. Perspectives from Autism. Oxford Medical Publications.
Happé, F. (1994). Autisme. En introduktion til psykologisk teori. Hans Reitzels forlag.
ICD-10. Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Verdens Helseorganisasjon. Geneve.
Rutter, M., Taylor, E., og Hersov, L (red.). Child and Adolescent Psychhiatry. Modern Approaches. Third Edition. Blackwell Science.