Angst er en ubehagelig følelsesmessig tilstand som det er lett å gjenkjenne seg i. Barn- og unges angst blir først symptomatisk når den hemmer daglige gjøremål. Hva er angst? Hva kan skolen gjøre for å tilpasse opplæringen for elever med angst?
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv
Hva er angst?
Skillet mellom det normale og det unormale er ofte ikke lett å trekke i forhold til angst (Klein 1994). En kan se på barnets evne til å delta på forventede, alderssvarende sosiale og skolemessige aktiviteter. Barnets evne til å komme seg etter en angstutløsende opplevelse, kan si noe om angstens omfang. Alder må også tas i betraktning ved en vurdering av symptomenes intensitet. Angst er irrasjonell: Den angstrammede er langt mer engstelig enn situasjonen skulle tilsi. Årsaken til angsten vil ofte være ukjent. Det finnes ulike typer angst hos barn (ICD-10):
- Separasjonsangst: Denne type angst inntrer tidlig og senest før barnet fyller 6 år. Den unge vil engste seg for at nære omsorgspersoner skal bli borte, frykte for at en hendelse skal skille ham fra en tilknytningsperson, vegre seg mot å gå på skolen fordi han er redd for å skille seg fra en nær tilknytningsperson, være motvillig til å legge seg uten å være nær mor eller far, ha mareritt i forhold til det å skilles, eller ha fysiske symptomer i forbindelse med å forlate hjemmet. Symptomene må vare i minst 4 uker.
- Fobisk angst: Barnet har en gjentakende angst for ting som det er (eller var) vanlig å være redd for, men i en grad som er til betydelig sosial skade. Fobien må vare i mer enn 4 uker. Redsel for dyr, mørke, innsekter, døden og lyder er vanlige fobier hos barn.
- Sosial angst: Dette dreier seg om angst for sosiale situasjoner, der barnet kommer sammen med ukjente personer, inkludert jevnaldrende, og reagerer med ubehag eller unngåelse. Den unge er gjerne overopptatt av hva andre vil mene om hvordan han opptrer. Han blir fort stresset av nye eller pålagte sosiale situasjoner. Unngåelse av sosiale situasjoner som følge av sosial angst innskrenker forholdet til andre. Det sosiale forholdet til mennesker barnet kjenner godt er tilfredsstillende.
- Generalisert angst: Denne tilstanden kjennetegnes av utstrakt angst og engstelse i minst halvparten av dagene i en 6 måneders periode og inntrer før fylte 18 år. Angsten ytrer seg i flere sammenhenger, den er ikke knyttet til en type aktivitet eller setting. Det er vanskelig å kontrollere generalisert angst. Symptomer kan for eksempel være: Rastløshet, være ute av stand til å slappe av, kjenne seg trøtt og utslitt fordi en er redd og engstelig, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger og søvnforstyrrelser. Angsten skaper betydelige vansker på skolen og i forhold til sosial fungering.
Angst opptrer ofte sammen med andre psykiske problemer. Det er vanlig å ha flere typer angst samtidig. Barn med utstrakt angst kan søke hjelp hos Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup). Henvisning skjer via lege.
Hva kan skolen gjøre for å tilpasse opplæringen for elever med angst?
Skolen kan i første rekke bidra positivt gjennom å tilby et varmt og inkluderende læringsmiljø. Dette virker angstdempende for hele elevmassen. Forutsigbarhet er et nøkkelord i forhold til elever med angst. Forbered eleven på hva som skal skje, gjerne flere dager fram i tid, slik at det ikke oppstår unødig usikkerhet og engstelse. Mange klasser har dagsplaner eller ukeplaner, som skaper oversikt. Det er fint om lærerne gir elevene innflytelse over innholdet i opplæringen, slik at elevene blir aktører på skolen. Skolen må sette seg inn i hvordan angsten ytrer seg som grunnlag for å tilpasse opplæringen. Mål, innhold, arbeidsmåter og arbeidsmengde må tilpasses elevens psykiske fungering. Noen dager kan eleven ha mer enn nok med å takle sin angst.
I forhold til sosial angst har klassemiljøet mye å si. Skolen må sette inn klassemiljøtiltak dersom det er mistanke om manglende trivsel i klassen. Reaksjoner hos elever med angst kan synes overdrevne, men nødvendige for å takle stressituasjoner. Skolen må vise forståelse for at elever med angst kan være engstelige, rastløse, ukonsentrerte og irritable. Et tiltak kan være å sette av tid til daglige korte samtaler med klasseforstander eller sosiallærer. På denne måten kan læreren holde seg orientert om hvordan eleven har det på skolen. Samtalen bør inneholde en oppsummering av hvordan dagen har vært og en gjennomgang av hva som venter neste dag. Eleven må få anledning til å ytre seg om hva som kan være tøft og vanskelig. På denne måten kan en rydde av veien misforståelser og skape trygghet og forutsigbarhet.
I noen tilfeller kan det være nødvendig å etablere at spesialpedagogisk opplæringstilbud for elever med angst. Selv om det ikke foreligger lærevansker knyttet til barnets intellektuelle forutsetninger, kan barnets psykiske helse gjøre det nødvendig med omfattende tilpasninger av skoledagen.
Foreldre og lærere som til stadighet etterkommer barnets ønsker om å unngå visse typer angstvekkende aktiviteter, kan gjøre barnet en bjørnetjeneste. I stedet for å reagere med unngåelse må barnet hjelpes til å mestre utfordringer som skaper angst. I tilfeller hvor angsten er av alvorlig karakter vil behandling være nødvendig. Skolen bør i slike tilfeller søke veiledning hos Pedagogisk-psykologisk tjeneste eller behandlende instans for å tilrettelegge opplæringstilbudet.
Litteratur:
ICD-10. Classification of Mental and Behavioural Disorders. Diagnostic criteria for research. Verdens Helseorganisasjon. Geneve.
Klein, R. G. (1994). Anxiety Disorders. I Rutter, M., Taylor, E., og Hersov, L (red.). Child and Adolescent Psychhiatry. Modern Approaches. Third Edition. Blackwell Science.
Craig, K. D. og Dobson, K. S (red). Anxiety and Depression in Adults and Children. SAGE publications.