Tilpasset opplæring kan bli en realitet når læreren har tilstrekkelig kunnskap om hva elevene kan. Skolen bør ha et kartleggingsprogram som fanger opp elevenes faglige utvikling. For elever som sliter på skolen faglig eller sosialt kan det være nødvendig med en mer omfattende kartlegging. Dette er et forslag til hvordan kartlegging av enkeltelever kan foregå.
elevsiden.no 2003: Odd Ivar Strandkleiv og Sven Oscar Lindbäck
Kartleggingsmodell:
Elevens behov oppdages
Eleven eller foreldrene til eleven kan henvise til PPT eller kontakte skolen dersom opplæringstilbudet ikke er godt nok tilpasset. Klasseforstander melder sin bekymring for elevens utbytte av opplæringen til rektor, som avgjør om saken er aktuell for drøftelser i skolens ressursteam eller spesialpedagogiske team. Disse teamene bør ha en sentral rolle i arbeidet med gjennomgang av enkeltsaker og igangsetting av tiltak før eventuell henvisning til PPT.
Skolen må ha rutiner for kartlegging i forhold til faglige, personlige og sosiale vansker hos elevene som har noe å si for opplæringen. Dette kan være normerte prøver som måler elevenes nivå innenfor sentrale skoleferdigheter, for eksempel lesing og skriving og matematikk, strukturert observasjon av klasseromsmiljø, eller samtaler og informasjonsinnhenting. Noen på skolen bør ha særlig kartleggingskompetanse, som lærerne kan støtte seg til.
Samarbeid mellom skole, eleven og foresatte
Noen ganger vil eleven og foreldrene til eleven være pådrivere i forhold til henvisning til PPT. Andre ganger vil klasseforstander melde sin bekymring til hjemmet. Uansett er det viktig med et tett samarbeid og en felles forståelse mellom skole og hjem i forhold til kartlegging og henvisning. Pedagogisk rapport er det siste leddet i en kartleggingsprosess.
Tiltak iverksettes
Opplæringsloven § 1-2, femte ledd (formålsparagrafen) sier at: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette innebærer at skolen må sette inn tiltak for å tilpasse opplæringen før den kan vurdere om det er behov for spesialundervisning. Tiltak utformes i samarbeid med eleven og de foresatte. Tiltak kan både rette seg mot innholdet i opplæringen, for eksempel ved at eleven får grunnleggende lese- og skriveopplæring eller tilpasset arbeidsplan, eller mot endrede organiseringsformer, som lesekurs i små grupper, tolærersystem m.m. Det er viktig at skolen i denne fasen, selv om det gjøres bortvalg, sørger for at opplæringen fortsatt retter seg mot felles mål for fagene og hovedmomentene. Tiltakene bør iverksettes etter prinsippene for utprøvende undervisning og gradert støtte (se under).
Ulike typer kartlegging
Produktorientert kartlegging: Prøver deles ut, samles inn og rettes. Denne type kartlegging sier noe om hva eleven makter på egenhånd, men gir lite informasjon om læringspotensial og hvorfor resultatet blir som det blir. Vi får ikke vite noe om hva eleven tenker under oppgaveløsning og om elevens motivasjon for oppgavene.
Utprøvende undervisning: Læreren finner ut hvilke oppaver eleven kan mestre ved egen hjelp og hvilke oppgaver som han kan mestre med hjelp og støtte. Målet for opplæringen bør være å gjøre eleven selvregulert i sin læring på det nivået som han, på dette punktet i utviklingen, mestrer med støtte fra lærer.
Gradert støtte: Læreren bygger et pedagogisk «stillas» rundt elevens læringsforsøk. Læreren gir mye hjelp og støtte i starten av innlæringen. Ettersom eleven blir mer selvregulert, fjerner læreren gradvis stillaset rundt eleven til han mestrer aktiviteten.
Prosessorientert kartlegging: På systemnivå skal skolen kontinuerlig evaluere og utvikle sin pedagogiske kompetanse. Skolens evne til å gi elevene tilpasset opplæring er således ikke en statisk størrelse, men er derimot en faktor som stadig bør være i utvikling. Skolens nåværende og framtidige evne til å gi elevene et tilpasset opplæringstilbud, må komme uttrykkelig fram i en kartlegging av elevens behov for spesialundervisning.
På individnivå innebærer prosessorientert kartlegging en vurdering av om tilpasset opplæring setter i sving læringsprosesser som fremmer faglig og sosial utvikling. Føring av loggbok er et nyttig hjelpemiddel ved prosessorientert kartlegging på individnivå. Loggbok føres av læreren sammen med eleven. Loggboken bør både gi informasjon om kvaliteten og relevansen til lærerens læringsstøttende arbeid og til elevens læring. Loggbok bør føres daglig. Loggboken kan inneholde opplysninger om lærerens mål for sin undervisning og en evaluering/refleksjon av undervisningsprosessen. Via loggboken kan en notere utviklingen både på det personlige og sosiale plan gjennom at lærer og elev utveksler erfaringer fra opplæringen. Videre må loggboken inneholde elevens og lærerens refleksjoner over om:
- opplæringen har fremmet selvregulert læring, det vil si: Har opplæringen ført til at eleven har etablert hensiktsmessige arbeidsvaner og studiestrategier?
- opplæringen har vekket elevens nysgjerrighet og interesse for skolearbeidet?
- opplæringen har ført til at eleven er i stand til å arbeide mer målrettet?
- opplæringen har ført til at eleven mer aktivt har tatt del i faglige og sosiale læringsaktiviteter?
Nye kartleggingsprøver
Etter at det er satt inn tiltak for bedre å tilpasse opplæringen til elevens evner og forutsetninger, bør skolen ta normerte kartleggingsprøver på nytt (gjerne de samme prøvene, såkalt retest). Dette gir eleven og skolen et forholdsvis objektivt mål på elevens utbytte av opplæringen. Vi får forholdsvis objektive opplysninger om elevens faglige utvikling i forhold til læreplanens målformuleringer og fagplanenes innhold. Etter at disse kartleggingsprøvene er skåret, vurdert og samordnet med opplysninger fra undervisningslogg, bør skolen, sammen med eleven og de foresatte, vurdere om tilpasset opplæring har ført til at eleven har fått et forsvarlig utbytte av opplæringen.
Ny drøfting i skolens ressursteam (eventuelt spesialpedagogiske team)
Ressursteamet vurderer, i samarbeid med klasseforstander, de iverksatte tiltakene og elevens utbytte av tilpasset opplæring. Dersom ressursteamet vurderer at skolen ikke kan hjelpe på lærevanskene til eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet, skriver skolen en pedagogisk rapport basert på kartleggingsarbeidet. Henvisning til PPT skjer i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven. Pedagogisk rapport skal alltid vedlegges henvisningen.
Dersom det blir vurdert at eleven har et forsvarlig opplæringstilbud, bør skolens kartlegging danne grunnlaget for planlegging av mål og innhold i videre tilpasset opplæring.