Noen vil hevde at vi lever i belønningenes, incentivenes og gulrøttenes tidsalder. Troen på at karakterer, ros og belønning skal skape innsats hos elevene, står sterkt i skolen. Dette skaper ytrestyrte elever, elever som handler fordi de må, ikke fordi de vil, har lyst eller ser det fornuftige i det. Ytre motivasjon er viktig i forhold til aktiviteter som ikke er eller kan bli interessante eller morsomme. Hva er ytre motivasjon? Hva er forskjellen på ytre og indre motivasjon? Hvordan kan vi fremme «sunne» former for ytre motivasjon?
Hva er ytre motivasjon?
Ytre motivasjon oppstår når eleven utfører en handling som følge av press fra andre eller seg selv. Handlingen er instrumentell, den utføres for å oppnå noe som ligger utenfor aktiviteten, for eksempel en belønning eller anerkjennelse. Dermed blir en del av oppmerksomheten tatt vekk fra aktiviteten, noe som kan svekke prestasjonsevnen, eller ta bort lysten til å drive med aktiviteten i fravær av belønning eller press. Deci og Ryan (1985) tenker seg fire former for ytre motivasjon som øker i graden av selvbestemmelse:
Ytre regulering er den mest uttalte formen for ytre motivasjon. Her er det krefter utenfor eleven som setter i gang handling. For at eleven skal lystre tas det i bruk belønning eller trues med straff. Eleven kjenner seg tvunget til å handle som påkrevet. Eks: «Jeg jobber i timene fordi jeg får trøbbel om jeg lar være. Jeg gjør leksene fordi jeg må.»
Indre tvang: Etter hvert begynner eleven å følge ytre krav om handling, selv om han ikke aksepterer handlingen som en del av seg selv. Handlingen er ikke tatt inn i eleven, men opptrer som en slags indre tvang. Dårlig samvittighet, skam eller skyld truer dersom eleven ikke velger å handle som forventet. Opplevelsen av regler og forventninger som press og krav gir ikke rom for selvbestemmelse. Eks: «Jeg gjør leksene mine fordi jeg vil få dårlig samvittighet om jeg lar være.»
Identifisert regulering finner sted når eleven begynner å oppleve atferden som en del av seg selv. Dette er tilfelle når regler og normer oppfattes som fornuftige, viktige og akseptable. Eleven utfører handlingen med større grad av frivillighet og selvbestemmelse. Fravær av tvang og press gir større følelse av frihet til å velge. Eks: «Jeg gjør en god innsats i matematikk fordi det er viktig for meg.»
Integrert regulering oppstår når handlingen er fullt ut selvbestemt. Handlingen er i full overensstemmelse med det eleven står for, i harmoni med verdier og behov. Denne formen for ytre motivasjon krever at individet har kommet langt i selvutviklingen og er hovedsakelig tilstede i voksen alder. Eks: En elev har fått beskjed om ikke å spille ball inne i klasserommet. Når eleven blir eldre vil han forstå konsekvensen av en slik handling (ting kan bli ødelagt), anse det for å være viktig å ikke spille ball innendørs, og følgelig velge (uten press) om han vil avstå fra det eller ei.
Hva er forskjellen på ytre og indre motivasjon?
Selv om integrert regulering er fullt ut selvbestemt er den ikke indre motivert. Aktiviteten kjennes fornuftig og er i overensstemmelse med elevens selv, men den er ikke karakterisert av oppriktig interesse for selve aktiviteten. Aktiviteter som innebærer å følge regler og normer er ikke indre motiverte. Det blir aldri spesielt interessant eller moro å følge klassereglene eller ordensreglementet.
Hvordan kan vi fremme «sunne» former for ytre motivasjon?
I gjennomgangen ovenfor har vi gått fra ytrestyring til full indrestyring. De ulike formene for ytre motivasjon kan brukes til å beskrive og forklare hvordan eleven tar til seg samfunnets regler, normer og verdier. Eleven går fra ytre regulering til stadig mer indre former for regulering. Den atferden som i utgangspunktet var ytrestyrt blir etter hvert mer i pakt med det eleven selv står for. Eleven har gjort samfunnets regler og normer til sine egne. Ved å dempe press, gi valg og fremme elevens kompetanse kan en fremme selvregulerte former for ytre motivasjon. Tilbakemeldinger til eleven må konsentrere seg om aktiviteten: Eleven må få vite hva som er bra med det han gjør, og hva han kan gjøre for at det skal gå bedre.
Elever som ikke får tilfredsstilt behovene for selvbestemmelse og kompetanse vil i liten grad ta til seg regler og normer. Elevene oppfører seg fordi de må eller fordi de får trøbbel om de lar være. Slike elever vil i mange tilfeller oppfattes som ulydige i fravær av kontroll. Vi ser ofte at klasser som har ord på seg for å være velfungerende med klasseforstander tilstede forvandles under andre regimer, for eksempel når det er satt inn vikarlærer. Dette kan komme av at atferden ikke er tatt inn, elevene har oppført seg fordi de har måttet, ikke fordi det betyr noe for dem. Kontrollorienterte foreldre og lærere kan hindre elevene i selvutviklingen!
Legg merke til at «ulydige elever» svært ofte holdes under kontroll gjennom ulike former for belønning, irettesettelser og andre sanksjoner. Dette fører i lengden til at de ikke kan oppføre seg uten en myndig voksen som passer på. En hverdag full av irettesettelser og negative kommentarer vil i liten grad dyktiggjøre eleven til å møte faglige og sosiale utfordringer.
Litteratur:
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum Press