Når vi gruer oss ordentlig for noe kjenner vi det på kroppen, som vondt i magen, svetting eller skjelving. Eleven stiller seg spørsmål som: Hva om jeg ikke får det til? Hva om jeg får jernteppe? Hva om de andre i klassen begynner å le av meg? Slike bekymringer gjør seg gjerne gjeldende i forkant av situasjoner hvor det skal presteres. For noen elever er prestasjonsangst et daglig problem. Enkelte nekter i perioder å gå på skolen, andre møter opp, men prøver likefullt å unngå visse typer oppgaver og aktiviteter de er redde for ikke å klare.
Hva er prestasjonsangst?
Prestasjonsangst handler om at en er mer enn vanlig bekymret for utfallet av det som skal presteres. Eleven har en forventning om en ubehagelig opplevelse i forbindelse med noe som skal gjøres i nær eller fjern framtid. Etter hvert som dagen for framføring i klassen nærmer seg stiger angsten. Eleven er redd for å mislykkes foran øynene til medelevene.
Hvorfor er noen elever mer engstelige enn andre?
Personligheten spiller selvsagt inn, noen bekymrer seg lettere enn andre. Elevene er ofte overopptatt av hva andre vil mene om det de gjør. De tror at alles oppmerksomhet er rettet mot dem og er redd for kritikken som kan komme. Noe av prestasjonsangsten kan være lært. Eleven har gjerne vært igjennom ydmykende opplevelser i forbindelse med aktiviteter på skolen eller hjemme. Ofte ligger slike opplevelser langt tilbake i tid og kan være mer eller mindre bevisste for eleven.
Motiver for unngåelse og tilnærming
Bak prestasjonsangst ligger det et motiv eller ønske om å unngå fiasko. Bak tilnærmingsorientering ligger motivet for å oppnå suksess. Disse motivene blir vekket i prestasjonssammenhenger. Noen elever elsker utfordringer, mens andre kjenner ubehag eller skygger unna, straks noe skal presteres.
Oppgavenes vanskelighetsgrad står meget sentralt i forhold til prestasjonsangst. Oppgaver der sjansen for å lykkes vurderes til 50/50 vekker maksimal spenning eller affekt. I slike situasjoner vil en se ulike reaksjonsmønstre hos ulike elever. Elever med prestasjonsangst vil reagere med negative følelser, mens elever som er opptatt av å oppnå suksess vil reagere med positive forventninger.
Elever med prestasjonsangst foretrekker lette eller vanskelige oppgaver. Lette oppgaver vil de alltids klare, og meget vanskelige oppgaver er det ingen skam å mislykkes med. De mer offensive og prestasjonsorienterte elevene foretrekker de spennende 50/50 oppgavene.
Vurdering av vanskelighetsgrad og attribusjonsmønster
Elever med prestasjonsangst vurderer ofte oppgaver som vanskeligere enn de egentlig er, mens de tilnærmingsorienterte er mer realistiske i sin vurdering. Dette fører til at de engstelige elevene ofte forsøker å unngå oppgaver de har kapasitet til å klare.
Attribusjon dreier seg om hvilke forhold vi tilskriver henholdsvis suksess og fiasko. Elever med prestasjonsangst har en tendens til å forklare suksess med at oppgavene var lette eller at de har hatt flaks. Engstelige elever forklarer fiasko med indre forhold, som at de ikke duger. For de tilnærmingsorienterte er forholdet annerledes: Suksess forklares med egen dyktighet og hardt arbeid, mens fiasko forklares ut i fra uflaks, håpløse oppgaver eller at de ikke har prøvd.
Ond sirkel
Prestasjonsangst kan føre eleven inn i en ond sirkel hvor han unngår verdifulle læringserfaringer både på det faglige og sosiale området. På denne måten kan elever med prestasjonsangst bli underytere faglig og sosialt. Det er viktig at skolen setter inn tiltak for elever med prestasjonsangst (se link nederst) som kan lette hverdagen. Skolen og foredrene må være på vakt slik at eleven ikke utvikler skolevegring.
Litteratur:
Rand, P. (1995). Mestringsmotivasjon. Universitetsforlaget, Oslo.