Elevene setter seg ulike typer mål for skolegangen. Noen er opptatt av å vise andre hva de er i stand til å utrette, andre er mest opptatt av å fordype seg i ulike aktiviteter, mens atter andre er mest opptatt av å unngå å vise hva de ikke kan. Målene elevene setter seg henger nøye sammen med motivasjonen de har for skolen.
I moderne motivasjonsteori (målteori) opereres det med tre typer mål (Elliot og Church 1997): Prestasjonsunngåelsesmål, mestringsmål og prestasjonstilnærmingsmål. Vi skal se på ulike egenskaper ved disse måltypene.
Prestasjonsunngåelsesmål
Elever som er unngåelsesorienterte eller har prestasjonsangst er opptatt av å unngå ufordelaktig bedømmelse av egen kompetanse. Dette kan føre til at elevene velger å trekke seg unna aktiviteter hvor muligheten for å mislykkes vurderes som stor. Ambisjonene begrenser seg til å unngå å gjøre det dårlig, snarere enn å lære fordi det er interessant, eller for å vise de andre hvor flink man er. Eks: «Jeg prøver å holde meg borte fra situasjoner der jeg må legge noe fram for klassen. Jeg har som mål å unngå å stryke». Faren ved å sette seg slike mål er at en går glipp av verdifulle erfaringer og at en er overdrevent opptatt av hva andre måtte mene om det en gjør. Gleden ved skolearbeidet blir borte i bekymringer om at det en gjør ikke er bra nok.
Mestringsmål
Når elevene setter seg mestringsmål vektlegges utvikling av kompetanse og mestring av oppgavene. Mestringsorienterte elever viser en oppriktig interesse for faget. Det å utvikle kompetanse gjennom å søke utfordringer blir sentralt. Disse elevene er opptatt av å øke forståelsen av faget og utvide kunnskap uavhengig av prestasjonsutfallet. Elever med denne type mål er glade i å lære nye ting. Det å lære blir et mål i seg selv. Elevene foretrekker lærestoff som gjør dem nysgjerrige, selv om det kan være vanskelig å lære. Eks: «Jeg ønsker å lære så mye som mulig i denne klassen. Det er viktigere for meg å forstå fagene enn å få gode karakterer».
Prestasjonstilnærmingsmål
Prestasjonstilnærmingsmål foreligger når elevene har som mål å vise hva de kan for andre. Til disse målene hører det også med en varierende grad av unngåelse eller bekymring for hvordan det skal gå. Det er naturlig å vurdere seg selv i forhold til de andre i klassen. Faren ved slike mål er at eleven investerer mye prestisje i å gjøre det godt og blir veldig avhengig av andres bekreftelse og anerkjennelse. Det å vise hvor flink man er tar fokus bort fra selve oppgaven, slik at en ikke akkurat koser seg når ting skal gjøres. Eks: «Jeg ønsker å være en av de flinkeste i klassen. Jeg skal vise min familie, mine venner og læreren hvor god jeg er i matematikk».
Fordeler og ulemper ved de ulike målorienteringene
Prestasjonsunngåelse ser ut til å være den mest usunne av målorienteringene. Elever som vegrer seg for skoleaktiviteter er ofte overdrevent opptatt av hva andre vil mene om det de gjør. Redselen for å bli bedømt som inkompetent av medelever, lærere og foresatte gjør at elevene ofte velger å trekke seg unna. Store deler av skoledagen kan oppleves som ubehagelig for elever som hovedsakelig er unngåelsesorienterte.
I konkurransepregede miljøer kan det å sette seg prestasjonstilnærmingsmål være nødvendig for å hevde seg. Prestasjonsorienterte elever er naturlig nok skjerpet og svært innstilt på å gjøre en god figur, ikke minst på prøver og eksamener. Faren er at elevene bare gjør det de må og ikke går i dybden på de sider av lærestoffet som ikke blir prøvd til eksamen. Presset mot å prestere gjør at mye står på spill og kan naturlig nok legge en demper på trivselen og gleden ved å fordype seg i aktivitetene.
Noen ganger kan en ensidig mestringsorientering være ulønnsom, for eksempel i forbindelse med forberedelse til eksamen, hvor det å gå seg bort i detaljer og kose seg med faget kan føre til at elevene ikke presterer maksimalt. I forhold til kvaliteten på læringsarbeidet kan mestringsmål være det beste utgangspunktet. En tar seg tid til å gå i dybden på lærestoffet og husker bedre det en har lært. Mestringsorienterte elever vil ikke nøye seg med å gjøre det de må, de kan ha interesse av å sette seg ekstra grundig inn i ting. Det er også en fordel at de har hatt det trivelig underveis!
Litteratur:
Elliot, A. J., & Church, M. A. (1997). A hierarchical model of approach and avoidance achievement motivation. Journal of Personality and Social Psychology. Vol. 72, no. 1. 218-232.
Middleton, M. J., & Midgley, C. (1997). Avoiding the demonstration of lack of ability: An underexplored aspect of goal theory. Journal of Educational Psychology. Vol. 89, No. 4, 710-718.