De fleste foreldre og lærere er opptatt av elevenes motivasjon for skolen. Noen lærere satser på at læringsarbeidet i seg selv er kilde til inspirasjon og motivasjon. Elevene gis, innenfor gitte rammer, anledning til å bestemme hva som skal foregå på skolen. Andre lærere benytter seg av sinnrike teknikker og ulike former for press til å motivere elevene.
Hva er motivasjon?
Motivasjon er «det som setter handlinger i gang». Den kraften som gjør at vi føler at vi må gjøre noe eller har lyst til å gjøre noe kan kalles motivasjon. Menneskene er i utgangspunktet frie til selv å bestemme hva de vil gjøre. Vi er aktive og kan påvirke våre omgivelser. Umotiverte elever vil verken trives eller prestere opp mot sitt beste i skolen. Skolen har et stort ansvar i forhold til å fremme og opprettholde elevenes motivasjon.
Vi kan skille mellom ulike typer motivasjon: Handlinger som er utfordrende, morsomme eller interessante er indre motiverte. Men noen ganger er det krav fra de rundt oss eller indre press, som driver oss. Dette er ytre motiverte handlinger. Noen ganger kan vi ha problemer med å forklare hvorfor vi gjør ting, det ligger ingen hensikt bak handlingen, slike aktiviteter er a-motiverte. Dette er en tredeling som er hentet fra selvbestemmelsesteori (Deci og Ryan 1985).
Elevene har ulike motiver for sin innsats i skolearbeidet: I sammenhenger der det gjelder å prestere, slik det ofte gjør i skolen, kan en snakke om to motiver som gjør seg gjeldende hos elevene: Motivet for å oppnå suksess (tilnærmelse) og motivet for å unngå fiasko (unngåelse). Disse motivene får også følger for hva slags mål elevene setter seg på skolen. Noen elever har som målsetning å vise for andre hvor flinke de er, mens andre er mer opptatt av å unngå mulig tilkortkomming.
Motivasjon er viktig for elevenes personlige utvikling og kan bidra til å belyse hvordan de tar til seg samfunnets regler og normer.
Litteratur:
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum Press.