Mange lærere (og noen foreldre) er opptatt av hvilke metoder for lese og skriveopplæring som gir de beste resultatene. I tillegg er mange opptatt av hvordan de skal kunne følge med elevenes lese og skriveutvikling slik at de kan hjelpe de elevene som henger etter i lese og skriveutviklingen.
elevsiden.no februar 2016: Sven Oscar Lindbäck
elevsiden.no skal her forsøke å gi en kort oversikt over hvilke metoder som er vanlige i begynneropplæringen i lesing og skriving, og kort hva som er styrkene og svakhetene til de ulike metodene. Vi vil også gi en kort innføring i hvilke kartleggingsprøver som kan benyttes for å få innsikt i elevenes lese og skriveutvikling.
Store eller små bokstaver i lese og skriveopplæringen?
Både Adams (1990) og Ehri & Metsala (1998) hevder at problemet når barna lærer bokstavene er å knytte lyd til bokstav; ikke synsperseptuell diskriminering. Adams anbefaler allikevel små bokstaver i begynneropplæringen fordi de fleste lettlestbøker har forstørrede «små» bokstaver.
Helordstradisjonen og lyderingtradisjonen
Innenfor helordsmetoden (Eller analytiske lesemetoder) ser på lesing primært som en kommunikativ prosess: Leseinnlæringen blir satt inn i en helhetlig og meningsfull sammenheng der det tas utgangspunkt i oppgaver som oppleves som relevante for elevene.
Sterke sider ved helordsmetodene (Adams 1990):
Helordsmetodene synes relevant for elevene og den styrker derfor elevenes motivasjon.
Metodene styrker elevenes forståelse av lesing og skriving som formidling av tanker, følelser og kunnskap. I tillegg har det vist seg at helordsmetodene styrker elevenes tekstforståelse og generelle språkferdigheter.
Svake sider ved helordsmetodene:
Svakheten med denne tilnærmingen, er at det i liten grad fokuseres på detaljene i skriftspråket For det første har det vist seg at dette er en ulempe for barn med lese og skrivevansker, dessuten har blant annet Linnea Ehri vist at alfabetisk kunnskap er viktig også ved helordslesing.
I Norge er det antakelig metodikken «lesing på talens grunn (LTG)» som ligger nærmest Whole language tradisjonen.
Lyderingsmetodene
Innenfor de ulike lyderingsmetodene ønsker en å undervise etter vitenskapelige prinsipper. Det legges vekt på bokstavkunnskap og det å knytte enkeltlyder til bokstavene. I tillegg retter lærerne oppmerksomhet mot analyse og syntese av talespråket.
Filosofien bak lyderingsmetodene, er at elevene må automatisere det alfabetiske prinsippet før de kan fokusere på meningsinnholdet i tekstene de skal lese.
Sterke sider ved lyderingsbaserte metoder (Adams 1990)
Lydering styrker avkodingen til elevene; det vil si at elevene får økte tekniske lese og skriveferdigheter. Metodene etablerer sterke assosiasjoner mellom bokstav og lyd noe som gjør det lettere for elevene å etablere sikker, funksjonell bokstavkunnskap .
Det er vist at lyderingsmetodene spesielt fremmer stavekunnskaper hos elevene.
Ikke minst har det vist seg at lyderingsmetodene har positiv effekt for elever i risikoområdet for utvikling av lese og skrivevansker.
Svakheter ved lyderingsmetodene
Lyderingsmetodene benytter ofte tekster som ikke har relevans for elevene. Dette kan slå negativt ut for motivasjonen for lesing.
Aktivitetene har ofte liten mening for elevene. Dette kan også svekke motivasjonen for lesing. Forskning har vist at lyderingsmetodene ikke styrker tekstforståelse på samme måten som helordsmetoden gjør. Det synes også som lyderingsmetodene ikke styrker barnas generelle språkferdigheter.
Balansert leseopplæring
Et tredje alternativ i begynner opplæringen i lesing og skriving; balansert leseopplæring. Balansert leseopplæring forsøker å forene det beste i lyderingsmetodene og i helordsmetodene. I boken Reading Instruction that Works (1998) gir leseforskeren Michael Pressley en beskrivelse det læringsmiljøet som kjennetegner god begynneropplæring i lesing og skriving:
- Varierte lesemetodiske innfallsvinkler (Den tredje vei; både analytiske og syntetiske metoder blir tatt i bruk)
- Strukturerte, men mangfoldige arbeidsformer
- Fokusering på prosess framfor produkt
- Prosessorientert kartlegging
- Differensiert undervisning
- Høy grad av egenaktivitet blant elevene
- Lærerne har tro på at elevene vil lære seg å lese
- Lett tilgjengelig lese og skrivemateriell
- Kombinasjon av innlæring av ferdigheter og lesing av tilpassede bøker
- Lystbetonte aktiviteter
- Oppfølging av eleven i form av gode karteleggingsmetoder, godt samarbeid mellom lærerne og gode rutiner for rapportering mellom skole og hjem
- Oppdagende skriving i begynneropplæringen
- Prosessorientert skriving oppover i klassene
- Utstrakt bruk av stillasbygging
elevsiden.no mener at balansert lesing både styrker de positive sidene ved helords og lyderingsmetoden. I tillegg mener vi at mange av de negative sidene ved metodene blir svekket i et mer helhetlig lesemetodisk opplegg, som det vi finner i balansert lesing.
Oppfølging av lese og skriveopplæringen
Det har i forbindelse med den nye nasjonale læreplanen blitt fokusert merpå ulike evalueringsformer i forbindelse med opplæringen. Evaluering må fremover betraktes som en naturlig del av all undervisning, – også når det gjelder leseundervisningen. Det er dessuten viktig å slå fast at undervisning i lesing ikke er slutt når barna har lært seg å lese i 2.-3. klasse. Sentrale nøkkelord i den fortsatte leseundervisning blir da å:
- Øke lesesikkerheten
- Øke leseforståelse
- Utvikle mer avanserte strategier for lesing og skriving av tekster
Grunnlaget for å kunne bruke lesing nyansert og effektivt i alle fag oppover i skolen, er at elementær leseferdighet er utviklet. Her blir da oppfølging av leseutvikling på hvert av småskolens klassetrinn viktig for å sikre at elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring får nødvendig oppfølging i tide. En forebyggende innsats vil det derfor være derfor være dersom man nøye følger elevenes grunnleggende leseutvikling fra 2.-6 klasse. Her kan nyttes kartleggingsmateriellet fra NLS i 2. og 5. klasse eller man kan nytte ordleseprøvene (OL) fra Norsk psykologisk forlag OL64 (2. kl.), OL120 (3.kl.) som utkommer ved årsskiftet, og setningsleseprøvene (SL) fra Stiftelsen Dysleksiforsking i Stavanger SL60 (4. kl.) og SL40 (5. klasse).
Fordelen ved de siste 4 prøver er at de er lette å administrere og tar kort tid. Fordelen ved kartleggingsmateriellet (fra NLS) på 5. klassetrinn er at man mer nyansert kan iaktta elevens leseforståelse. I tillegg kan de velkjente Carlsten leseprøver benyttes på hvert trinn.
Litteratur:
Adams, M. J. (1990). Beginning to read. Thinking and learning about print. Cambridge, MA: MIT Press.
KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter 1996.
Metsala, J.L & Ehri, L.C. Word Recognition in Beginning Literacy (s,3-37). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Pressley, M. (1998). Reading Instruction That Works. New York, London: The Guilford Press.