Lesing har en redskapsfunksjon i skolen. Gode leseferdigheter er helt nødvendige for at elevene skal være i stand til å innhente kunnskap i de ulike skolefagene. Skolen bør derfor konsentrere undervisningen om hvordan elevene kan få et mer fleksibelt apparat av strategier i forhold til å lese for å lære. Strategisk læring i forhold til det å forstå det en leser, er et godt redskap ikke minst for barn med dysleksi. I boken Lære å Lære gir leseforskerne Carol M.Santa og Liv Engen gode råd for hvordan elevenes leseforståelse kan utvikles. Vi skal her gi en kort beskrivelse av Santa og Engens tilnærming til opplæring av økt leseforståelse. For en mer detaljert og praktisk orientert gjennomgang henstiller vi interesserte til å lese boken.
elevsiden.no februar 2003: Sven Oscar Lindbäck
For å få skrivetrening, og for å strukturere egen læring, kan det være aktuelt å gi eleven kunnskaper om hvordan en kan skrive en oppsummering av det han/hun har lært i en periode. Han/hun bør også få innsikt i hvordan en organiserer opplysninger på forskjellige måter for å optimalisere læringen. Dette kan skje for eksempel gjennom instruksjon i nivåtenkning (fra helhet til del), selektiv understrekning, tokolonnenotater og begrepskartlegging.
Skolens lærere bør være sitt ansvar bevisst i forhold til det å både være veileder, forklarer og modell for læring. Han/hun bør legge vekt på å få elevene interessert i lesing, samtidig fokusere mer på selve forståelsesprosessen enn produktet av læringen. Skolens lærere må vise hvordan en kan gå fram når man skal lære noe nytt; vise, fortelle, modellere og forklare. Det er særdeles viktig at skolens lærere forklarer, og viser, hvorfor ulike læringsprinsipper benyttes i ulike deler av en læreprosess. Etter hvert som eleven lærer, overfører spesialpedagogen gradvis ansvaret for læringen fra seg selv til eleven (såkalt «Scaffolding» eller «stillasbygging»).
Litteratur:
Santa, C.M & Engen, L. Prosjekt CRISS. Lære å lære. Stiftelsen Dysleksiforskning 1996.