Vi vet at bevissthet om språket som form er en nødvendig forutsetning for lese- og skrivelæringen, og at dyslektikere har spesielle vansker med å inndele ord i enkeltlyder. Det er en vanlig oppfatning i dag at lese- og skriveutviklingen starter lenge før den formelle lese- og skriveopplæringen tar til. Forebygging av lese- og skrivevansker er derfor ikke noe som skjer like forut for lese- og skriveopplæringen, men noe vi som kompetente lesemodeller gjør for å støtte elevenes lese- og skriveforsøk i hele førskole og skolealderen.
elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
I de siste 20/30 årene har det vært lagt stor vekt på trening av språklige ferdigheter i ulike forebyggende tiltak. Særlig har bevissthet om språkets lydmessige (fonologiske) struktur hatt en sentral plass. L97 poengterer at elevene i første klasse skal eksperimentere med: «…lydar, rim og rytme» og etter hvert møte «…symbol, bokstavar, tal og skrift i klasserommet og andre stader» (ibid. s.117). Det er derfor naturlig å rette oppmerksomheten mot metoder som legger vekt på trening av såkalt «fonologisk bevissthet» når en skal jobbe systematisk med forebygging av lese- og skrivevansker.
Fonologisk bevissthet
Fonologisk bevissthet kan defineres som det å bevisst rette oppmerksomhet mot byggesteinene i talespråket. Det er vanlig å inkludere bevissthet om språklyder (fonem), stavelser og rim/rytme når en skal forklare hva fonologisk bevissthet er. Syntese (Det å trekke språklyder sammen til ord) og analyse (Det å dele ord inn i språklyder) blir regnet som de mest sentrale prosesser innenfor segmentering av ord i fonemer. Det er også disse ferdighetene som har vist seg å ha den klareste forbindelse til lese- og skriveutvikling. Analysen kan rette seg mot å identifisere første lyd i et ord (framlydsanalyse), identifisere siste lyd i et ord (utlydsanalyse) og dessuten finne en lyd inne i ordet (midtlydsanalyse) og analysere hele sekvensen i lyder (sekvensanalyse). Staving av ord er den ferdigheten vi forbinder med fonemanalyse. Med syntese mener vi det å trekke enkeltfonemene sammen til ord, det vil si det motsatte av analyse. Begynnerleseren vil ofte benytte syntese sammen med ortografisk lesing (basert på kunnskap om stavelsesmønstret i ordene) i sine leseforsøk. En rekke internasjonale studier har vist at fonologisk trening har en positiv effekt på leseutviklingen. Det synes som om denne treningen har størst effekt dersom den skjer samtidig med den første leseopplæringen. Trening av fonologisk bevissthet har vist seg å være motiverende for elevene og kan, dersom den blir gjennomført på riktig måte, bidra å styrke elevenes inntresse for lesing og skriving senere i skolegangen.
Hva kan foreldrene gjøre?
Vi vet fra flere undersøkelser at språklig bevissthet kan utvikles gjennom stimulerende leker og øvelser alt fra førskolealderen. Barn som på en systematisk måte får leke med ord, rime, ta fram begynnelseslyden, dele opp setninger i ord, ord i stavelser osv., viser seg å få en bedre start på leseutviklingen. Foreldrene kan fokusere på slik språkstimulering i den daglige omgangen med barnet. Mye tyder på at foreldrene kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom å lese bøker for barn når samspillet mellom barn og voksen er godt.
Hva kan skolen gjøre?
Først og fremst bør skolen legge til rette for varierte og morsomme språklige aktiviteter. Skolen bør ha et strukturert opplegg i forhold til utvikling av språklig og fonologsk bevissthet allerede fra første klasse. Frost og Lønnesgaards «Språkleker» er et undervisningsmateriell som kan inngå på en naturlig måte i læreplanen for første klasse. Videre bør skolen organisere klasserommet og læremidler slik at elevene på eget initiativ, under veiledning fra en voksen, kan ta skriftspråket i bruk i sin egen takt, som det står i læreplanen. Det er en forutsetning at læreren er stand til å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger gjennom ta i bruk flere arbeidsmåter samtidig. Instruksjon, modellering, støtte, storyline, prosjektarbeid, samarbeidende læring og temaorientert opplæring bør overlappe hverandre i den tilpassede opplæringen. Læreren må sørge for at det finnes rikelig med lesestoff i klasserommet. Bøkene må være av varierende vanskegrad, være lett tilgjengelige for elevene og representere et innhold som ivaretar ulike interessemessige, sosiale, kulturelle og intellektuelle forskjeller mellom elevene i klassen. Bøkene bør representere ulike litterære genre; for eksempel lyrikk, eventyr, fortellinger, enkel sakprosa og romaner.
- Læreren sørger for å balansere trening av tekniske ferdigheter (analyse og syntese av fonemer, læring av bokstav lyd relasjoner) med høytlesning av barnebøker og egenlesing av lettlestbøker.
- Elevene øves opp i varierte former for lesing. I begynneropplæringen bør elevene oppleve høytlesning fra læreren (læreren som modell for lesing), lesing i kor, høytlesing for hverandre i grupper, høytlesing to-og-to, stillelesing og repetert lesing.
- Elevene bør få opplæring i prosessorientert skriving. Prosessorientert skriving gir elevene en begynnende forståelse for tekststruktur samtidig som den kan bidra til å styrke elevenes avkodingsferdigheter.
- I prinsippet bør opplæringen være lik for alle elever, men enkelte elever bør få mer trening i analyse og syntese og ordavkoding.
- Lese- og skriveopplæringen bør være basert på utvikling av lese- og skrivelyst. Lærerne kan bidra til dette gjennom å gi elevene store valgmuligheter i forhold til innhold og arbeidsmåter. Opplever elevene mestring allerede i forhold til begynneropplæringen i lesing og skriving, vil risikoen for faglig tilkortkomming minke.
- Læreren bygger et pedagogisk stillas rundt elevenes lese- og skriveforsøk.
- Skolen må ha gode rutiner for kartlegging av elevenes framgang i lesing og skriving. Bruk av normerte lese- og skriveprøver, loggbok, skrivemapper og aktivt bruk av foreldrekonferanser, kan gi læreren mulighet til å sette inn tiltak i forhold til elever med lese- og skrivevansker, før de mister troen på at de vil lære seg lese- og skrivekunsten.
Stillasbygging i balansert leseopplæring; læreren som støtte i elevenes læringsarbeid
Læreplanen understreker betydningen av at god leseopplæring skal fremme gode lesestrategier hos elevene, slik at de litt etter litt utvikler seg til metakognitive lesere (L97, s. 113). Metakognitiv kontroll er en ferdighet som langsomt etableres hos begynnerleseren ettersom hans lesekompetanse øker. I leseopplæringen er det derfor viktig at læreren bygger stillas rundt elevenes læringsforsøk (Pressley 1998). Vi vil gi seks eksempler på hvordan lærere (og foreldre) kan bygge et pedagogisk stillas rundt elevenes læringsforsøk i leseopplæringen (ibid):
- Læreren må lede elevenes interesse mot lesing (motivere). Lærerne må sørge for at tekstene som elevene skal lese er relevante, velskrevne og passe utfordrende.
- Læreren må sørge for at tekstene som skal leses er i tråd med elevens språklige forutsetninger, det vil si innenfor elevenes vekstsone. I begynneropplæringen må derfor læreren ha øye for hver enkelt elevs individualitet i motivasjon, kunnskaper og læringsstil.
- Læreren må motivere og styre underveis i elevenes læringsforsøk (støtte).
- Læreren må klargjøre for eleven hva han får til og hva han må gjøre for å bli enda bedre til å lese.
- Læreren må regulere elevens frustrasjon dersom han mislykkes. For eksempel gjennom å forklare ham at det å mislykkes er en helt nødvendig del av det å lære.
- Læreren må være modell for god lesing og gode lesestrategier.
Innholdet i opplæringen: utvikling av detaljferdigheter
Begynneropplæringen i lesing og skriving bør i tilegg til aktiviteter som utvikler språklig kompetanse, inkludere et systematisk arbeid i forhold til utvikling av språklig bevissthet, funksjonell bokstav/lyd kompetanse og ortografisk kunnskap. I en stor amerikansk undersøkelse ble det nylig dokumentert at systematisk detaljarbeid er mer effektivt for leseutviklingen, enn dersom detaljarbeidet skjer tilfeldig i begynneropplæringen. Videre er det viktig at denne typen læringsarbeid starter tidlig, det vil si før elevene utvikler en individuell lesestil. Forskning har vist at arbeid med detaljer i skriftspråket er mindre effektivt for leseferdighetene dersom dette arbeidet blir innført sent i leseopplæringen. Det er viktig at skolen og hjemmet koordinerer de tiltakene som blir satt inn for hjelpe elever med lese- og skrivevansker. En måte å gjøre dette på er å innføre/benytte loggbok mellom skole og hjem.
Litteratur:
Adams, M. J. (1990). Beginning to read. Thinking and learning about print. Cambridge, MA: MIT Press.
KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter 1996.
Metsala, J.L & Ehri, L.C. Word Recognition in Beginning Literacy (s,3-37). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Associates.
Pressley, M. (1998). Reading Instruction That Works. New York, London: The Guilford Press.