elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
Hvilken relevans og mål har læringen for eleven? Er det et fruktbart forhold mellom undervisning og læring? Hvilke bakgrunnskunnskaper og kognitive skjema disponerer elevene? Er elevene i stand til å overvåke, kontrollere og styre egen læring? Hvordan klarer elevene å organisere og strukturere kunnskap under lesing og oppgaveløsing? Dette er spørsmål som handler om elevenes metakognisjon. Termen metakognisjon kan defineres som det å tenke bevisst på egen læring og problemløsing, en står liksom utenfor seg selv og vurderer kvaliteten av sine egne læreforsøk.
Overordnet refleksjon over egne læringsstrategier og læreprosesser
Metakognisjon referer til en overordnet refleksjon over egne læringsstrategier og læreprosesser. Flavell (1987) mener at metakognisjon består av to hovedkomponenter: 1) Kunnskap og 2) kontroll.
Kontrollkomponenten kjennetegnes av overvåking og regulering av læreprosessen slik at læringsstrategiene blir mest mulig hensiktsmessige i forhold til et oppsatt mål. Dersom en elev for eksempel skal lære seg en ny ferdighet innenfor matematikk, må han spørre seg: Hva er problemstillingen her? Kan jeg noe om dette før, og kan jeg anvende det i denne sammenhengen? Vet jeg nok om dette til at jeg kan justere forståelsen underveis, eller må jeg spørre læreren? Hvor mye anstrengelse må jeg regne med å legge i læringsoppgaven? Elevene må med andre ord overvåke hensiktsmessigheten av de læringsstrategiene de anvender. Metakognisjon innebærer derfor kunnskap om anvendelsen av alternative strategier for å kunne nå et oppsatt læringsmål. Flavell deler denne kunnskapskomponenten inn i tre kategorier:
- Kunnskap om personvariabler
- Kunnskap om oppgavevariabler
- Kunnskap om strategivariabler
Kunnskap om personvariabler referer til hvordan eleven opplever seg selv i forhold til læreprosessen. Opplever eleven seg som god i matematikk, men dårlig i språk, får dette konsekvenser for hvilke strategier hun velger innenfor de to ulike fagområdene. Elever som føler at de mestrer et fag har ofte mer flere og mer hensiktsmessige læringsstrategier strategier enn elever som opplever seg som svake i et fag. Elever som opplever seg som svake i et fag, har det motsatte mønsteret i forhold til læringsstrategier disse har gjerne få, lite fleksible og ofte ufullstendige læringsstrategier.
Kunnskap om oppgavevariabler referer til viten om at ulike oppgaver forutsetter forskjellige læringsstrategier og at enkelte læringsoppgaver krever en kombinasjon av ulike strategier. Det å gjengi en tekst ordrett krever helt andre kognitive strategier enn det å gjengi hovedinnholdet i teksten. I matematikk forutsetter innlæringen av nye ferdigheter at eleven er i stand til å kombinere flere ulike strategier. For eksempel når en elev skal lære seg å løse likninger med to ukjente, kombinerer hun kunnskaper fra aritmetikken, algebraen, læren om funksjoner og andre delprosesser.
Kunnskap om strategivariabler referer til elevens viten om strategier og prosedyrer som skal til for å nå ulike læringsmål. Kunnskap om strategivariablene dreier seg om å forstå når, hvor, hvordan og hvorfor ulike strategier kan benyttes. Elever med god metakogntiv kompetanse vil ha et stort repertoar av tilnærmingsmåter til en læringsoppgave eller i en problemløsningssituasjon.
Selvregulært læring: Målet med å etablere effektive kognitive og metakognitive strategier, er at elevene etter hvert blir i stand til å ta ansvar for egen læring, eller, med andre ord, bli selvregulerte i sine læringsforsøk. En selvregulert elev styrer selv sin egen læreprosess, han reflekterer bevisst over ulike strategier
Utvikling av metakognitiv kompetanse
Pressley og McCormick(1998) framhever at metakognitiv kompetanse trolig best læres i en sosial sammenheng og er ferdigheter som antakelig må iverksettes og langsomt overføres til eleven av en kompetent voksen (lærer som veileder). Undervisningsopplegg med sikte på å utvikle metakognitive ferdigheter synes å være forankret i et konstruktivistisk læringssyn: Eleven må selv skape sine egen metakognitive kompetanse. Det forutsettes da at eleven selv er en aktiv deltaker i læreprosessen, men det framheves også at den som skal utvikle metakognitive ferdigheter, nok kan ha nytte av det Jerme Bruner kaller «scaffolding» – dvs. stillaser i form av konkrete modeller – eg. «oppskrifter» på hvordan de kan arbeide (Pressley og McCormick 1995). En god lærer vil antakelig bygge stillas rundt de metakognitive ferdighetene som synes å fungere for eleven.
Litteratur:
Bråten, I og Olaussen, B.S (1999). Strategisk Læring. Teori og pedagogisk anvendelse. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.
Pressley, M. & McCormick C.B. (1995). Advanced educational psychology. HarperCollins, New York.