Hukommelse

Når en voksen skal støtte og veilede et barn i forhold til skolefagene, kan det være nyttig å ha noe kunnskap om hvordan psykologisk forskning tenker seg at hukommelsen fungerer. Hukommelsens psykologi er et meget komplisert fagfelt. elevsiden.no vil derfor kun presentere en enkel modell for hukommelse. En slik modell kan være nyttig i forhold til hvordan en velger ut innholdet i undervisning og læring hos barn.

elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck

I de siste 30 årene har det vært vanlig å sammenligne menneskets hukommelse med hvordan en computer fungerer. Teoretikere innenfor kognitiv psykologi deler vanligvis hukommelsen inn i tre deler:

  • Et sensorisk register, som kan sammenlignes med input i datamaskinen
  • En arbeidshukommelse, som kan sammenlignes med computerens prosessor
  • En langtidshukommelse, som kan sammenlignes med harddisken i maskinen

 

Det sensoriske registeret

Verden oppleves gjennom syn, hørsel og følelsessansen. Ulike følelsesmottakere (reseptorer) blir aktivert slik at vi kan få tilgang til det som skjer utenfor hodet vårt. Det sensoriske registret er kjennetegnet av:

  • Stor kapasitet
  • Kort varighet

Barn med ulike syns og hørselsvansker kan oppleve uhensiktsmessig aktivering av det sensoriske registret. Dette kan ofte avhjelpes ved at barnet får briller eller høreapparat ved syns og hørselshemninger, eller at barnet benytter en annen sans som erstatning for den som er kraftig svekket eller borte. For eksempel benytter blinde følelsessansen som erstatning for manglede syn når de leser (Blindeskrift).

 

Arbeidshukommelsen

Arbeidshukommelsen er senteret for bevisste læringsaktiviteter. Korttidshukommelse er også en betegnelse som blir mye brukt om samme funksjon. Dette fordi varigheten til arbeidsminnet er relativt kort (ca.2-3 sekunder) før en må benytte ulike kontrollprosesser, for eksempel repetisjon, for å holde informasjonen fast her. Denne funksjonen kan sammenlignes både med datamaskinens prosessor og med maskinens RAM. For at arbeidet skal gå raskt og problemfritt når barnet lærer, må en ha god plass og tilpasset hastighet i arbeidshukommelsen.

Arbeidshukommelsen er sentral i en rekke aktiviteter:

  •     Den sørger for at du er oppmerksom på det som skal læres
  •     Den overvåker og regulerer læringen
  •     Den sørger for at det du hører og leser blir kodet inn i langtidshukommelsen
  •     Den koder informasjon inn i langtidshukommelsen
  •     Den henter frem informasjon fra langtidshukommelsen
  •     Den sørger for at informasjon er tilgjengelig under problemløsing og læring

Kapasiteten til arbeidshukommelsen er begrenset, og variasjonen er stor hos både barn og voksne. Gjennomsnittlig regner en kapasiteten til arbeidshukommelsen for å være 7± 2 enheter.

Vi kan måle kapasiteten til arbeidshukommelsen gjennom å la barnet repetere tallrekker. Er kapasiteten liten, må vi som foreldre eller lærere avgrense læringsoppgavene slik at de blir tilpasset barnas kapasitet, samtidig som vi kan organisere informasjonen slik at det ikke blir lagt for mye press på arbeidshukommelsen. Generelt kan vi si at barn med ulike lærevansker ofte har liten kapasitet i arbeidshukommelsen. Lærerne må derfor sørge for at arbeidshukommelsen ikke blir som en tett flaskehals i elevenes læring og utvikling.

 

Langtidshukommelsen

Langtidshukommelsen er en betegnelse for all informasjon som allerede er lært og lagret i hjernen. Det er vanlig å skille mellom to hovedformer for langtidshukommelse:

  •     Hukommelse for episoder
  •     Semantisk hukommelse

I skolesammenheng er den semantiske hukommelsen mest sentral. Semantisk hukommelse tenker en seg at består av to hovedkategorier:

  •     Hukommelse for ferdigheter og prosedyrer (Proseduralt minne)
  •     Hukommelse for saksforhold i verden (Deklarativt minne)

Generelt kan vi si at det prosedurale minnet, for eksempel den tekniske avkodingen under lesing, må overlæres og automatiseres, mens det deklarative minnet bør organiseres på en fornuftig og funksjonell måte. Det er utformet en mengde teorier og modeller av hvordan informasjonen er organisert i det deklarative minnet. Uten at vi skal komme inn på disse teoriene, som til dels er uhyre kompliserte, vil elevsiden.no forsøke å gi en kort oversikt over hva forskere har funnet ut om hvordan det deklarative minnet best kan organiseres:

  • Informasjonen må kodes inn i flere ulike sammenhenger (Elaboreringshypotesen). Det vil si at en må knytte det en lærer til det en allerede har lært.
  •  Informasjonen må organiseres i over og underbegreper. Jo flere nettverk en har av velorganiserte over og underbegreper som dyr – pattedyr – husdyr – katter – huskatter- pusen Felix, jo større kapasitet har du til å lære ny informasjon.
  • Informasjonen assosieres med annen informasjon. Dersom du forbinder et telefonnummer med flere årstall for eksempel, er det lettere å gjenkalle det siden.
  •  Informasjonen organiseres i kategorier ved innlæring. Det er lettere å huske en handleliste dersom en kategoriserer varene i kategorier som frukt, grønnsaker, hygieneartikler osv.

Barn i en opplæringssituasjon, og særlig de barna som har ulike lærevansker, må få hjelp til å etablere strategier for å organisere det deklarative minnet på en hensiktsmessig måte. Dette kan gjøres gjennom ulike kognitive og metakognitive strategier, samt gjennom etablering av gode studiestrategier.

 

Litteratur:

Baddeley, A.D. (1990). Human Memory: Theory and Practice. Hove, LEA Publishers.