Det har vært vanlig å gi råd om mål, innhold, omfang og organisering av spesialundervisning for barn med generelle og sammensatte lærevansker, på bakgrunn av resultater på standardiserte evneprøver som WISC-R og Leiter-R. elevsiden.no mener at vi må benytte et utvidet testbegrep i forhold til denne elevgruppen, og at rådgivning og veiledning må skje på bakgrunn av:
elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
- Kartlegging av læreforutsetninger og læringsmiljø
- Dynamisk testing av elevens læreprosesser
- Kartlegging av elevens vekstsone
- Diagnostisk undervisning
De voksne må med andre ord bli flinke til å leve seg inn i barnas læreprosess og ikke legge all vekt på disse elevens manglende kunnskaper og langsomme utvikling. En konstruktivistisk tankegang forutsetter både kartlegging av barnas vekstsone og at gradert støtte blir gitt til barna i en opplæringssituasjon (Pressley og McCormick 1995).
Den innledende utredningen
Barn som mistenkes å ha enten generelle eller sammensatte lærevansker bør innledningsvis kartlegges i forhold til læreforutsetninger og læringsmiljø og dynamisk testing av elevens læreprosesser. Følgende forhold bør bli klargjort:
- En mest mulig objektiv beskrivelse av hvordan eleven fungerer faglig og sosialt i klassen. Det er viktig at skolen kartlegger elevens faglige nivå med prøver som er normert i forhold til alderstrinnet. I tillegg må skolen gi en beskrivelse av hvordan eleven har tilegnet seg et tilpasset undervisningstilbud.
- Kartlegging av generelt evnenivå kan gjøres av elevens lokale pedagogisk-psykologisk tjeneste. En kan gjennom testing med standardiserte evneprøver få indikasjoner på om barnet har generelle, spesifikke eller sammensatte lærevansker. Pedagogisk psykologisk-tjeneste bør i tillegg administrere testene dynamisk slik at en kan få klarhet i hvordan eleven tilnærmer problemløsing, hvilke strategier eleven benytter og kvaliteten på kunnskapene eleven sitter inne med.
- Eleven bør bli henvist til skolens helsesøster, skolelege eller fastlege for utredning av fysisk funksjonsdyktighet. Særlig er det viktig å få testet syn og hørsel og eventuelt om eleven har kroniske sykdommer eller om han/hun blir hindret i sin læring av medikamentbruk.
- I tillegg må skolen, sammen med foreldre og lokal pedagogisk-psykologisk tjeneste, kartlegge elevens sosiale kompetanse og følelsesmessige situasjon. Hvordan vurderer eleven egne muligheter for å lykkes, trives eleven på skolen, er klassemiljøet godt osv?
Videre kartlegging
Videre kartlegging av elevene bør skje i deres naturlige læringsmiljø; det vil si på skolen og i hjemmet. elevsiden.no mener at diagnostisk undervisning på bakgrunn av en kartlegging av elevens vekstsone, gir det beste utgangspunktet for at barn med sammensatte og generelle lærevansker skal kunne få et likeverdig opplæringstilbud.
Kartlegging av elevens vekstsone innebærer at fagenes innhold og omfang, samt innlæringstempo, reguleres gjennom en vedvarende vurdering potensielle nivå. Det vil si at målene i undervisningen blir fastsatt etter at elevens optimale funksjonsnivå er kartlagt. Dette gjøres ved at eleven blir gitt ulike støttestrategier av ulikt omfang. Prosessorientering er da en forutsetning.
Den diagnostiske undervisningen fortsetter med såkalt stillasbygging eller «scaffolding»:
- Lærerne/foreldrene gjennomfører først en læringsaktivitet sammen med barnet. Lærerens problemløsing blir en modell for hvordan problemet kan løses. Læreren bruker språket aktivt som støtte for handlingen. Læreprosessen reguleres med andre ord av «den andre» (læreren).
- I andre fase får barnet prøve ut handlingen som ble demonstrert selv. Handlingen blir varsomt overført til barnet. Barnet får hele tiden imitere med støtte fra den voksne.
- Når barnet i tredje fase har oppnådd full mestring av aktiviteten, i samhandling med den voksne, innebærer det at barnet nærmer seg en selvstendig mestring av oppgaven.
- I prosessens fjerde fase har barnet selv tatt over ansvaret for problemløsningen.
Diagnostisk undervisning forutsetter en kontinuerlig evaluering av elevens utbytte av undervisningen. Realistiske opplæringsmål settes, og justeres, på bakgrunn av elevens utbytte av undervisningen.
Litteratur:
Pressley, M. & McCormick C.B. (1995). Advanced educational psychology. Harper Collins, New York.