Språket er antakelig den viktigste ferdigheten som barnet lærer seg i førskolealderen. Uten et funksjonelt språk er det vanskelig å delta aktivt i sosiale sammenhenger. Språket har først og fremst en sosial funksjon; språket gjør det mulig for barnet å kommunisere med andre, uttrykke sine behov, fremme ønsker, beskrive følelser og tenke tanker. Dette er ferdigheter som utvikles ved aktiv dialog med andre barn og voksne. Barnet bruker dessuten språket aktivt som et redskap i tilegnelsen av nesten alle kunnskaper og ferdigheter som kommer til anvendelse dagliglivet. Hvem har ikke sett at barn snakker til seg selv, og liksom gir seg selv instruksjoner, når de skal lære seg nye ferdigheter?
Når barna begynner på skolen, er de avhengige å ha utviklet meget avanserte språkferdigheter dersom de skal kunne oppleve mestring i den ordinære opplæringen De må ha et velutviklet ordforråd, de må beherske grunnleggende setningsoppbygging (syntaks) og de må vite hvordan de skal opptre i ulike kommunikasjonssituasjoner. Nesten all virksomhet i skolen er basert på språklige aktiviteter og hovedvekten av lærerens formidling skjer gjennom verbal kommunikasjon.
Språket i seg selv er også er en meget viktig faktor i all læring. Elevene styrer ofte sine strategier ved å verbalisere (si høyt) egne planer for å nå et læringsmål i tidlige skoleår. Indre verbalisering vil fortsette å være en viktig faktor i læring og problemløsing oppover i utdanningssystemet og i yrkeslivet.
Språket har også en sterk psykologisk betydning. Mennesker som har svake kommunikasjonsferdigheter, vil ofte være utsatt for ulike former for psykiske problemer. Årsaken til dette er muligens at språket gir personen selvinnsikt og fungerer som et redskap til å få kontakt med eget følelsesliv.
Under temaet språk vil elevsiden.no forsøke å gi en beskrivelse av språkutviklingen, hva som kjennetegner elever med språkvansker og hvilke tiltak som kan settes inn dersom språkutviklingen avviker fra det normale.