Opplæringsloven gir retningslinjer for hvilken skole eleven hører til. Retten til å gå på den nærmeste skolen er ikke absolutt. I helt spesielle tilfeller kan en elev bli flyttet til en skole som ligger utenfor nærmiljøet «av hensyn til de andre elevene». Nå heter det ikke lenger klasse, men gruppe. Det å tilhøre en gruppe er en lovfestet rettighet.
elevsiden.no 2005: Odd Ivar Strandkleiv
Bostedsskole
Lurer du på hvilken skole barnet ditt skal begynne på til høsten? I opplæringsloven § 8-1 heter det at:
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til (…). Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.
I forbindelse med skolestart eller skolebytte kan det oppstå forvirring i forhold til hvilken skole eleven tilhører. Hovedprinsippet er at en skal gå på den nærmeste skolen, men det er også anledning til å søke seg til skoler som ligger utenfor nærmiljøet, hvis en mener at dette er til elevens beste.
Bortvisning til annen skole enn den eleven har rett til å gå på
I helt spesielle tilfeller kan en elev etter opplæringsloven § 8-1 bli tvunget til å skifte skole:
Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.
Dette er kontroversielt, men ble vedtatt for å hindre at enkeltelever bedriver vedvarende og alvorlig mobbing og annen atferd som kan virke ødeleggende på opplæringssituasjonen for de øvrige elevene. Skolen er forpliktet til å ha prøvd ut andre tiltak før den går til det skrittet å flytte en elev. Saksbehandlingen må være forsvarlig, vedtak blir fattet sentralt i kommunen, ikke på den enkelte skole, men det må ikke foreligge sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Organisering i grupper
I norsk skole var det grunnleggende organiseringsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med ”gruppe” og klassestyrer erstattet med ”kontaktlærer”. Opplæringsloven § 8-2:
Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.
Hva menes med ”pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg?” Bestemmelsen setter ingen klare grenser for hva som er en passe gruppestørrelse, slik det har vært gjort tidligere. Forsvarlighetsprinsippet kan ved første øyesyn fortone seg som et mulig sparetiltak for skolene. I forbindelse med lovvedtaket presiserte Stortinget (se rundskriv F-18-03):
Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet.
Det eksisterer altså et minstekrav for ressurstildeling til skolene. Læringssenteret (2004:14) presiserer at skoleeier må følge opp lovbestemmelsen gjennom å se til at den enkelte skole utøver et profesjonelt skjønn i forhold til hva som eventuelt må komme i tillegg til denne minimumsressursen for at gruppene skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige.
Gruppene skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Dette betyr at elevene fortsatt skal tilhøre ”en klart definert og stabil gruppe medelever” (Læringssenteret 2004). Mange skoler velger å organisere opplæringen etter tradisjonell klassedeling. Andre skoler velger andre organiseringsformer som for eksempel aldersblanding.
I tråd med likhetsskolens idégrunnlag er det ikke anledning til å organisere grupper etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Uttrykket «til vanleg» gir imidlertid en viss åpning. Det er ikke uvanlig med egne grupper for psykisk utviklingshemmede eller mottaksgrupper for innvandrere. Spesialskoleloven ble opphevet på midten av 70-tallet. Spesialskoler eksisterer ennå, selv om de ikke er nevnt i opplæringsloven. Inndeling i rene gutte- og jenteklasser hører fortiden til.
Uttrykket ”til vanlig” gir rom for en skjønnsmessig vurdering av hva som er tillatt og tilrådelig (Læringssenteret 2004). I et begrenset antall timer per uke er det eksempelvis ikke uvanlig å organisere spesialundervisning i mindre grupper eller 1:1 med spesialpedagog for å trene på bestemte ferdigheter.
I praksis innebærer kontaktlærerordningen en erstatning av de funksjoner som tidligere ble ivaretatt av klassestyrer. Ifølge Ot.prp. nr. 67-2002-2003 har skoleeier uavhengig av organiseringsmåte ansvar for å ivareta elevenes helhetlige behov. Organiseringen må med andre ord ikke føre til at eleven blir gående uten en forsvarlig oppfølging fra en lærer med et særlig oppfølgingsansvar.
Læringssenteret (2004) begrunner endringene i reglene for organiseringen av opplæringen blant annet med større lokal handlefrihet. Det økte lokale handlingsrommet skal skape større pedagogisk fleksibilitet og brukes til å realisere tilpasset opplæring.
Litteratur:
KUF (2003). Odelstingsproposisjon nr. 67 (2002-2003). Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova). Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa. URL: http://www.dep.no/filarkiv/207962/OTP0203067-TS.pdf (lest 19.11.05).
Læringssenteret (2004). Større lokal handlefrihet i grunnopplæringen. Om organisering av opplæringen (Opl. § 8-2). Informasjons- og veiledningshefte. URL: http://www.udir.no/dav/ED074B6135.pdf (lest 19.11.05).
Odelstingsproposisjon nr. 67 2002-2003. URL: http://www.dep.no/filarkiv/207962/OTP0203067-TS.pdf (lest 19.11.05).
Opplæringslova med forskrifter. Kapittel 8: Organisering av undervisninga. URL: http://lovdata.no/all/tl-19980717-061-009.html (lest 19.11.05).