Barn med lærevansker i matematikk har ofte problemer med å bryte ned læringsaktivitetene i hensiktsmessige steg eller sekvenser. Elevene har derfor behov for at spesialpedagogen forklarer, modellerer, støtter, veileder og evaluerer aktivitetene i matematikk på en mer detaljert måte enn det som er vanlig ovenfor barn uten slike lærevansker. Elevene skal ha opplæring i områdene tall og tallbehandling, matematikk i dagliglivet, databehandling og geometri. Spesialpedagogen bør, slik Pedagogisk-psykologisk tjeneste ser det ta hensyn til fire trinn som er nødvendige for å kunne realisere fagplanene i L97 og som kan benyttes som utgangspunkt for spesialundervisning i matematikk (se for øvrig artikkel om matematikk og matematikkvansker for flere tiltak i forhold til matematikkvansker):
elevsiden.no 2003: Sven Oscar Lindbäck
1. Tilegnelse av nye ferdigheter
a) Etablering av nye kunnskaper og ferdigheter i matematikk.
b) Utvikling av ferdigheter i matematikk
2. Automatisering av kunnskaper og ferdigheter
3. Repetisjon av sentrale kunnskaper og ferdigheter i matematikk
4. Overføring/generalisering av kunnskaper og ferdigheter i matematikk
Eleven bør først oppmuntres til å aktivere relevante bakgrunnskunnskaper innenfor temaet som skal læres. Dette kan gjøres på flere måter:
- Ved at spesialpedagogen og eleven sammen diskuterer hva eleven allerede kan om dette temaet.
- Ved at eleven spør seg selv om hva han kan om temaet (Her kan det være nødvendig å benytte ulike sjekklister som; vet jeg hva + betyr?, hva kan jeg om desimaltall? Og lignende). Det er svært viktig at spesialpedagogen forklarer betydningen av ulike matematiske operasjoner for eleven dersom han er usikker.
- Ved at spesialpedagogen etablerer rutiner for brainstorming i små grupper.
- Spesialpedagogen forklarer og modellerer hvordan elevens bakgrunnskunnskaper kan hjelpe eleven til lettere å forstå det temaet som skal læres.
Etter at eleven har aktivert den bakgrunnsinformasjonen som han sitter inne med, bør eleven sammen med spesialpedagogen analysere hva som er problemet. Dette kan gjøres ved at:
- Eleven først leser opp problemet
- Eleven sitter sammen med spesialpedagogen og reformulerer problemet
- Eleven formulerer problemet med egne ord og knytter det til konkreter
Eleven og spesialpedagogen formulerer til slutt sammen essensen i problemstillingen. Videre kan eleven, sammen med spesialpedagog eller i liten gruppe, formulere en løsningsstrategi.
Etter at problemet er analysert og en løsningsstrategi valgt, bør spesialpedagogen oppmuntre eleven til selv å prøve ut hvordan problemet kan løses. I denne fasen bør eleven læres opp til, på bakgrunn av oppgaveanalyse og strategivalg, å gjøre et overslag. Eleven bør videre oppmuntres til å knytte problemløsingen til problemanalysen. Spesialpedagogen gi ulike former for gradert støtte til elevens problemløsing: Spesialpedagogen kan i denne situasjonen evaluere elevens læringsstrategier og samtidig forklare og modellere hvordan eleven kan løse problemet på en mer hensiktsmessig måte. Spesialpedagogen kan vise korrekt bruk av algoritme, funksjon og prosess. Det er viktig at spesialpedagogen viser at det å gjøre feil er en naturlig del av det å lære seg matematikk. Spesialpedagogens modellering av feil som det er vanlig å gjøre, kan sikre utvikling av matematisk tenkning.
I denne innlæringsfasen kan det også være aktuelt med ulike visuelle støttetitak (Diagrammer og lignende) og ulike konkreter. Til slutt regner eleven ut matematikkstykket og kontrollerer om svaret er riktig. Spesialpedagogen evaluerer prosessen gjennom å gi informativ feedback. Med informativ feedback mener vi tilbakemeldinger fra omgivelsene (eller fra en selv) som er oppgaveorienterte, som sier noe om hva som skal til for å gjøre det bedre, er informative. Informasjonen fra miljøet bruker barnet til å styrke sin egen kompetanse.
Automatisering og overlæring av ferdigheter:
Når eleven og spesialpedagogen vurderer at kunnskapene er sikre, kan undervisningen gå over i en automatiseringsfase. Vanlig drill av matematikkoppgaver er nyttig for å overlære kunnskaper og ferdigheter. For å sikre at eleven opprettholder interessen i denne fasen, bør spesialpedagogen søke etter varierte oppgaver og benytte ulike læremidler; som:
- Regne ut ferdig oppstilte mattestykker
- Løse oppgaver i matematikkboka
- Benytte ulike regneprogram, LØKO-materiell og/eller flashcards
- Spille mattespill
- Spille Yatzy, Monopol og andre spill som innebærer regning
Opprettholdelse av ferdigheter i matematikk:
Ofte kan vi i Pedagogisk-psykologisk tjeneste høre lærere fortelle historier som: «Det er relativt lett å lære eleven nye ferdigheter, men han/hun glemmer dem så fort vi begynner på et nytt tema». Gjennom jevnlig repetisjon av det en allerede har lært, kan en sikre seg at kunnskapene «fester seg». Årsaken til at elevene ofte glemmer det de har lært, er at kunnskaper og ferdigheter ikke er lært godt nok. Ofte skyldes dette at målene ikke er i overensstemmelse med elevens læreforutsetninger. Ved hjelp av standardiserte tester, gode kartleggingsrutiner (med standardisert kartleggingsmateriell) og bruk av diagnostisk undervisning som utgangspunkt for en kartlegging av elevens nærmeste utviklingssone, vil en antakelig unngå å sette urealistiske mål i spesialundervisningen. En annen årsak til at elevene glemmer nylig innlærte ferdigheter, er at eleven har brukt for liten tid på innlærings og automatiseringsfasen. Selv om et barn med lærevansker i matematikk følger fagplanen tre år under levealder, kan han/hun ofte ikke følge progresjonen på dette alderstrinnet.
Overføring og generalisering av matematikkferdigheter:
I innlæringsfasen bør spesialpedagogen forsøke å knytte matematikk til situasjoner og områder som føles viktige og meningsfylte for eleven. Dette stimulerer både til økt motivasjon for matematikk og til bedre lagring (hukommelse) av kunnskaper og ferdigheter. Jo flere «naturlige» knagger spesialpedagogen kan henge matematikkferdighetene på, jo mer fullstendige matematiske begreper vil antakelig eleven få.
Litteratur:
KUF (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt Læremiddelsenter 1996.
Ostad, S.A. (1999). Elever med matematikkvansker. Studier av kunnskapsutviklingen i et strategisk perspektiv. Oslo: UNIPUB forlag (ISBN 82-7477-012-9)