Mange elever møter en skole som er lite tilpasset evner og forutsetninger. Det kan dreie seg om elever som opplever vedvarende nederlag både faglig og sosialt. Nederlagene gir erfaringer som etter hvert ender i lært hjelpeløshet, eller a-motivasjon. Elevene gir etter hvert opp fordi de har prøvd og prøvd uten at det har nyttet. En betydelig del av problematferden i skolen skyldes tilkortkomming og a-motivasjon. Hva kan skolen gjøre for å motivere de a-motiverte?
Hva er a-motivasjon?
Indre motivasjon og ytre motivert handlinger er like i at de har en intensjon. A-motivert atferd kjennetegnes av at den er utenfor elevens viljestyrte kontroll. Tilstanden inntrer når eleven kjenner seg ute av stand til å styre sin atferd på en måte som leder i retning av ønskede resultater.
I skolesammenheng kan a-motivasjon føre til at eleven mister engasjementet og innsatsen i timene. En elev som sliter med svake faglige prestasjoner og mangelfullt tilpasset opplæring, kan få følelsen av at det ikke nytter å anstrenge seg. Gjennom erfaringer i klasserommet, eller for den saks skyld andre steder har han lært at det ikke hjelper å gjøre en innsats, for resultatet blir nedslående uansett. Eleven tenker at: «Det spiller ingen rolle hva jeg gjør på skolen for karakterene blir alltid dårlige», eller: «Det er ikke vits i å gjøre leksene for jeg kommer ikke til å bli noe når jeg blir voksen».
A-motivasjon kan også forekomme på det indre plan. Eleven blir da overveldet av krefter inne i seg selv. Dette kan til eksempel forekomme ved sjalusi eller raserianfall. Når eleven mister kontrollen i et raserianfall er handlingen ikke intendert og han identifiserer seg derfor ikke med det han har gjort.
A-motivasjon og problematferd
Problematferd bunner svært ofte i at eleven kommer til kort faglig og/eller sosialt. En elev som ikke får til det sosiale samspillet kan reagere med å trekke seg tilbake eller havne i klammeri med de andre i klassen. Han kan velge å være for seg selv fordi han har lært at det ikke nytter å ta kontakt. Det er særdeles viktig å komme ut av en ond sirkel med slik lært hjelpeløshet. Vedvarende a-motivasjon kan få alvorlige psykiske konsekvenser for eleven.
Hva kan skolen gjøre for å motivere de a-motiverte?
Først og fremst må faglige og sosiale utfordringer ligge på et nivå som eleven har gode muligheter for å mestre. Eleven har krav på tilpasset opplæring (jf. opplæringsloven §1-2). Dernest trenger eleven nødvendig hjelp og støtte fra en kompetent voksen i sine læringsforsøk. Behovet for tilrettelegging, hjelp og støtte vil ofte være stort for en elev som har mistet motivasjonen for skolen. For det tredje må eleven erfare at han har innflytelse over egen skolehverdag. Selvbestemmelse og styrket kompetanseoppfatning synes nødvendig for å bringe motivasjonen for skolen tilbake. Gjennom mestringsopplevelser vil eleven lære at det nytter å gjøre en innsats både sosialt og faglig.
Litteratur:
Deci, E. L. og Ryan, R. M. (1985). Intrinsic motivation and self-determination in human behavior. New York: Plenum Press.
Opplæringslova med forskrifter.